Erfaren med Emma – Miljøundersøkelser med bunnsedimenter og blåskjell


    

Velkommen tilbake!

Jeg har nå gjennomfør mine førte 50 timer hos STIM og er kar til å oppdatere dere om mine første erfaringer. Det hele startet med en hyggelig omvisning inne på lokalet til STIM hvor vi fikk hilse på de ansatte, samt et introduserende møte om hva praksisperioden skulle inneholde. Første arbeidsdag startet så med litt papirarbeid; lese gjennom retningslinjer og signere kontrakter. Med andre ord, sånt som bare må gjøres. Da dette var gjenomfør begynte moroa med labarbeid.

Sorteringslaben er en lab der bunnprøver tatt fra havbunnen blir sortert etter grovhet og analysert for organisk materiale. Ved å ha en oversikt på hvilke organsimer som lever på og i havbunnen kan man bestemme miljøtilsatnden til marine miljløer. Du lurer kanskje på hvordan man skaffer seg denne oversikten? Nemlig ved å først kikke på sedimentene gjennom lupe og håndplukke ut alt det organiske materialet med pinsetter, for deretter å sortere dem etter biologisk klassifisreing (eks. echinodermate = sjøstjerner/kråkeboller) og så til slutt artsbestemme alt på artslaben. I de aller fineste seimentene (alt under 1 mm) er det veldig mye små mark, så for å gjøre det enklere å observere dem blir sedimentene behandlet med bengalrosa – et fargestoff som farger alt organisk materiale rosa. Ganske fint spør du meg! For å bevare og unngå uttørring av de sorterte orgenismene blir de oppbevart i etanol. Jeg synes det å få være med inne på sorteringslabben var en utrolig engasjerende opplevelse. Her fikk jeg bruk for mine biologiske kunnskaper om taksonomi for å kunne skille mellom de ulike typene organismer.

Bildene ovenfor viser min arbeidsplass på sorteringslabben hvor jeg hadde bakker med sedimenter og brukte lupe for å seg på og sorterte organismer. Organismene ble sortert etter EchinodermataMolluscaAnnelida, Varia og Crustacean. Hvorfor? Jo, for å gjøre det lettere når organismene senere skal artsbestemmes, også kalt nøkling.  

Som student under pandemien har jeg fått god kjentskap til «hjemmekontor» med forelesinger på zoom. Som praksisstudent har jeg nå fått erfare den tilsvarende «jobb-versjonen» hvor jeg har utført arbeidsoppgaver hjemmefra. Dette besto bl.a. i å lese gjennom en veileder for klassifisering av miljøtilstander i vann i tillegg til å lese en håndbok for hvordan man utfører miljøprøvetaking. Samlet var dette en generøs mengde lesestoff, hvor mye var nytt og komplisert. Som student er man vant til å lese mye og tilegne seg teoretisk kunnskap, men her skulle teorien raskt overføres til praksis, noe som var nytt og spennende og har vært en lærerik prosess.

Neste destinasjon er feltarbeid ved et sjøanlegg.

Her ble jeg med ut til et akvatisk oppdrettsanlegg for å undersøke miljøtilstanden. Bildet ovenfor viser merden vi besøkte. Snakk om å være heldig med været! Vi begynte med å måle temperatur, oksygenkonsentrasjon og salinitet. Videre hentet vi opp blåskjell i poser og satte ut nye. Som nevnt i mitt første innlegg er blåskjell en god bioindikator nettopp fordi de filtrerer sjøvannet og kan akkumulerer kjemiske forbindelser. For å overvåke miljøet og potensielle utslipp av kjemikalier ved oppdrettsanlegg, kan blåskjell settes ut i poser langs kanten av merder.   

Etter at vi var ferdige med feltarbeidet var det rett inn på laben for å dissekere blåskjellene. Alt organisk materiale (det vil si alt utenom selve skjellet) ble skåret ut med skalpell og sortert i individuelle prøverør, pakket i poser og sendt til en analyselabb hvor blåskjellene blir analysert for stoffer som kan være skadelige for miljøet. Noen eksempler er tungmetaller, eksempelvis kvikksølv, nikkel og kadmium.

    

 

Den første praksisperioden har virkelig vært lærerik med mange nye spennende erfaringer. Jeg ser frem imot mer moro og å bli mer erfaren! Til neste gang.

– Emma Hellem

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *