Hei til den dette måtte gjelde!

I dag hadde jeg min første praksis del av yrkespraksisen i BIO298 – en rydde aksjon på en strand ute i Hjellestad, og sorteringen av alt avfallet som ble samlet inn.

Dagen startet klokken 6 på morningen hvor jeg samlet opp alt jeg kunne trenge for det jeg antok til å være en liten rydde-jobb på en stand ikke alt for langt unna sentrum. Men det jeg ble møtt med viste seg å være litt annerledes.
Etter å ha gått seg vill på Danmarksplass møtte jeg opp med min praksisvert, Marte, som så kjørte oss opp til Austevoll hvor vi møtte den hyggeligste mannen jeg har møtt – Rune.
Rune hjelper mye til på ryddeaksjoner, og han har også en båt som gjør det mulig å komme seg ut på øyene og strendene i området. Så med flytevest på satte jeg meg inn på båten hvor vi kjørte raskt gjennom Austevoll kommune hvor Rune fortalte historiske fun-facts om hvert fyrtårn, hver bro og hver stein-knaus i området.

Når vi nådde stranden vi skulle rydde på var det fort synlig at det var en større mengde med søppel enn det som var forventet, noe Marte forklarte at trolig var skyldt surt vær og større stormer i løpet av vintermånedene. Men ettersom oppsamlingen kun gjelder et bestemt område på stranden var det fremdeles overkommelig – men vi plukket også selvfølgelig søppelet rundt området:)
Ryddingen fulgte en protokoll som heter OSPAR, eller Oslo-Paris konvensjonen. Denne metoden til å rydde er relativt enkel hvor sorteringen er ment til å være tilgjengelig for amatører, noe som førte til litt irritasjon når to helt forskjellige objekter klassifiseres som det samme – jeg ser på deg ballong og ‘ballong tråd’!

I starten satte perfeksjonisten i meg seg i gang, hvor jeg plukket opp hver eneste ‘dolly-tråd’ (dolly rope) og sludde hver eneste stein for å finne alt som kunne bli funnet. Jeg fikk raskt beskjed av Marte at dette ikke var den beste måten å rydde på, ved mindre jeg ønsket å bli der over uken, så jeg måtte roe ned perfeksjonismen litt sånn at det faktisk ble større fremgang.
På grunn av dette måtte vi også dessverre gå litt over delene jeg tidligere hadde glemt å sjekke mellom all tangen og taren som lå opp langs strandlinjen. Jeg synes dette var litt sjenerende, men jeg bet meg i tungen og ryddet det beste jeg kunne før vi tok lunsj (se bilde 1).

På båtturen på vei tilbake til Rune for å sortere alt avfallet vi fant, ble det også gjennomført et nødvendig kurs av hvordan man knuter halvstikk. Hvor jeg ble sittende bak i båten som en unge med lekene sine og knøt knuter mens ‘de voksene’ snakket med begreper jeg nok lærer meg i løpet av praksisperioden min.
På veien tilbake gjorde vi også et lite stopp hos noen bekjente av Rune som jobbet som frivillige for en annen ryddeaksjon som skulle ta en seilbåt tur og rydde strender på veien. Marte som leder SALT her i vestland hjalp dem med å finne ulike tilgjengelige steder som kunne ryddes.

Hos Rune ble kunnskapen min om OSPAR sine protokoller satt i test, hvor alt vi hadde samlet skulle sorteres og kategoriseres.
Først ble ting lett delt opp i større grupper av ulike størrelser av plast, tre, gummi og metall, før det ble mer grundigere sortert inn i typen avfall. OSPAR er en ganske enkel sorterings manual, så mye ble kategorisert som det samme, hvor ting som var vanlig å finne oftest hadde sine egne grupper – for eksempel patronskjell fra hagler og ballonger.

Etter alt var grundig sortert ble alt lastet opp i en henger som var større en leiligheten min før vi kjørte til en miljøstasjon hvor alt vårt sorteringsarbeid ble dessverre nok kastet i 3 kategorier: Hard plast, trevirke (impregnert og ikke), og metall. Den grundige sorteringen ble gjort for å ekspandere OSPAR sitt datasett og for å finne ut hvilke typer avfall forekommer mest og hvor det samler seg, men jeg skal være ærlig å si at det gjorde litt vondt å kaste alt vi hadde sortert inn i samme konteiner.

Når vi var ferdig på miljøstasjonen var klokken alt blitt 18:30, men gitt det fantastiske været og det morsomme arbeidet hadde jeg ikke lagt merke til at tiden i det hele tatt hadde gått.
Jeg gleder meg utrolig mye til neste gang hvor vi skal følge SALT sin protokoll:)

Takk for alt,

Dennis