(1 + 2 = et sant rydde-rot)

Hei igjen til den det måtte gjelde!

I dag var min andre del av praksis delen av yrkespraksisen min i BIO298 – sortering av rot, skrot og snop (-papir).

Dagen startet som alltid rundt 6 hvor jeg prøvder å samle opp alt jeg har lest i ukene før, før jeg så reiste hjem til Marte med en kaffe-fylt thermos for å sortere noen poser med skrot de hadde fått inn, klokken var rundt klokken 8:30 når vi først begynte.
Til tross for det fine været ble sorteringen gjort inne i garasjen til Marte hvor den sure vinden ikke kunne blåse vekk alt arbeidet vårt, men med store fine vinduer og noen små pauser fikk vi nyte den sjeldne Bergen solen.

Igjen så undervurderte jeg størrelsen av prosjektet, hvor jeg dagen før hadde blitt fortalt at det hadde kommet inn 3-4 poser. Som vanlig var disse posene store, så langt forventet jeg, men ettersom denne sorteringen skulle følge SALT sine protokoller tok det plutselig mye lenger tid når alt måtte sorteres et par to, tre ganger før det så ble veid og logget.
Det har seg nemlig sånt at SALT sin protokol krever at alt søppel (det heter vell ‘boss’ her i byn) sorteres i den grad at man skiller mellom produksjonsdato, opprinnelsesland*, degradering og andre former for slitasje, og vekst av planter og alger på hver eneste bit – selv om det var i samme kategori (f.eks tau under én cm tykt og under 50cm langt). Dette førte til at jeg måtte sortere masse vis av mat emballasje basert på om det var generell mat eller snacks, og om det var myk eller hard plast. Dette gjaldt også ikke bare mat emballasje, men alt som kan tenkes når man forestiller seg søppel. Disse ulike grupperingene ble så veid individuelt og logget, noe Marte heldigvis tok seg hånd om.

*Om man ikke fant ett opprinnelsesland så kunne man tyde av teksten, som ikke alltid var der, hvilke land som produktet ble solgt i og ble deretter sortert etter landområder; Norden, Europa osv.

Det var krevende arbeid der man satt i en halvtime og prøvde å skimte bokstaver som kunne vært både greske eller forhistoriske, men i sin egne lille pekuliæritet var det også svært medatativt.

Mye av vekten som var i posene var en mix av tang, tare og jord som hadde blitt dratt opp i innsamlingen av en tidligere ryddeaksjon. Dette måtte igjen selvfølgelig veies, men ikke før etter vi hadde prøvd vårt beste i å fjerne alt som ikke var naturlig forekommende.

—

En liten tanke slo meg mens jeg satt der knehøyt i plast-fylt jord og taulengder som minnet om jordklodens omkrets. Jeg innså plutselig at alt av plasten jeg håndterte var en gang menneskeskapt og at det ikke hadde havnet der det var hvis det ikke var for oss. Hver dolly-tråd, q-tips og havfruetåre har en gang hatt en verdi i det de har vært brukt som, eller for den saks skyld, kunne vært brukt til. Og oppriktig nok så ble jeg litt lei meg over dette.
Når jeg løftet denne tanken til Marte, en tanke hun mest sannsynlig har hatt i en lignende situasjon i årene hun har jobbet med dette, forklarte hun til meg at all denne kategoriseringen og sorteringen vi gjorde var for en god sak. Det enorme datasettet som både SALT og OSPAR får inn hjelper med å formidle og vil kunne i sin tid og i grad forminske problemet som vi står ovenfor; et plast helvete.

På en litt mer oppmuntrende side, eller for min del en litt morsommere slutt på dette blogg inlegget, fant både jeg og Marte søppel som var eldre enn oss begge. Jeg fant denne pakken med Nidar godteri, passende nok påske tema, som hadde en produksjonsdato 11 dager før jeg ble født – det er over 21 år gammelt!
Marte fant en gammel pakke med ‘Lav kalori majones’ som vi begge synes var litt sjarmerende.

Jeg lærte også at det å si ‘plastikk’ er tydeligvis danskt, det heter vistnok bare ‘plast’ på det gode riksmålet.

Sorteringen av alt avfallet tok også så lang tid at vi ikke klarte å si oss ferdig med det før det var på tide å dra hjem, i hvert fall for min del. Det resterende skal Marte ta seg hånd om i sin egen tid, noe som mest sannsynlig er raskere enn det jeg kunne ha fått til.

Takk for alt,

Dennis