Hallo! Jeg er ei dame fra norvestlandet, født og oppvokst mellom fjord og fjell. Mine 37 år på denne planeten har vært fylt med mange sterke opplevelser hva angår natur og dyreliv, noe som har ført meg dit jeg er i dag. Jeg ble frelst allerede som lita jente på pappas bondegård – da jeg oppdaga maur på trappa, fluer i vinduskarmen, gresshopper på surgress, humler på rødkløver, saksedyr på husveggen, larver fra tråder i trærne, løpebiller i hagen, vepsebol på loftet og veps på solsenga.. minnene er mange. Etter videregående studerte jeg ett år med husdyrfag på høyskolen i Steinkjer. Det var her jeg virkelig oppdaget min interesse for zoologi. Å se en grønn sandjeger (Cicindela campestris) løpe over sanddynene var en uforglemmelig opplevelse. Men å se en gullskimrende sumpløper (Elaphrus lapponicus) under lupa, var det absolutte vendepunktet. Drømmen om å bli entomolog var født. Dessverre var ikke tiden moden for å gå den veien, og jeg utdannet meg som dyrepleier istedet. Men, drømmen om å jobbe med insekter var fortsatt høyst levende. Jeg dro etterhvert til regnskogen for å gjøre mitt eget prosjekt på biller, men omstendighetene ville det ikke slik. Heldigvis kom min store lidenskap snikende tilbake og jeg satset på biologistudiet i voksen alder. Bedre sent enn aldri – nå er jeg biologistudent på fjerde året! Jeg har tatt enhver sjanse til å jobbe med insekter iløpet av disse årene og fikk bl.a. jobbe med biller i eng og lynghei. Endelig har jeg en master innen rekkevidde og drømmen om å jobbe som entomolog virker ikke lenger så fjern som for 17 år siden.. 9 år siden, eller 4 år siden. I masteroppgaven skal jeg jobbe med pollinatorer i urbane strøk, og sommeren 22 blir jeg derfor enda bedre kjent med Bergen. Det blir altså mye praksis fremover, inkludert opplevelsene dere får lese om i de neste bloggene mine. Jeg håper å få praksisarbeid hos NINA, slik at jeg kan jobbe med bier – i dette tilfellet. Det hadde vært ekstra stas bloggene kan øke andre sin interesse for disse (vid)underlige skapningene.

Meg, hjemme på kirsebærslang 🙂

Jeg gleder meg til å skape flere gode minner fra biologipraksis på UiB. Det er også en fin mulighet til å knytte nye vennskap og nye kontakter mot arbeidslivet. Det kan nok være både opp og nedturer i praksis, det kan skje uforutsette ting og det kan bli dødtid. Hovedsakelig mener jeg at praktisk læring både er nyttig og spennende. Arbeidslivet har vist meg at du blir mer verdsatt som arbeidstaker når du allerede har relevant praksiserfaring. Arbeidsgivere får da arbeidstakere med en viss forventning til jobben de skal utføre, og kan være både mer motiverte og selvdrevene. Praksis kan også forenkle overgangen mellom skole og arbeidsplass. Arbeidslivet føles litt abstrakt når jeg bare ser det fra skolebenken, men heldigvis finnes det andre muligheter hos UiB!