Praksisen min er på Ullensvang, Lofthus på NiBIO sin forskningsstasjon. Det er der jeg nå er mens jeg skriver dette siste blogginnlegget 24 Juni akkurat i tide. Det var først i Juni at jeg engang startet, praksisen min var ganske langt forskjøvet siden jeg måtte vente på blomstringen. Det er på denne tiden av året det er travelt her i Ullensvang. De ansatte på NiBIO har faktisk en halvtime fra arbeidsdagene på vinteren til å bruke her på denne tiden av året. Jeg skulle si det er trist å ikke kunne komme på praksis her mer, men det er litt misvisende fordi dette er ikke mitt «150» timers blogginnlegg, da fristen for blogg kom litt før mine arbeidstimer var oppfylt – så får jeg være her litt til. Til Fredag. Den praksisen jeg så langt har hatt har vært kjempeflott. Landskapet er godt for sjela, men hybelen- jeg bodde på hybel de ukene jeg var her, en arbeidsuke om gangen. Det var ikke så ille at det ikke var noe TV, jeg ser ikke på noe serie for øyeblikket, men jeg skulle ønske det hang noe på veggene i hybelen. Og så synes jeg det hadde vært fint med gardiner på soverommet. Men sannheten er, dette kom meg ikke nært, fordi etter en stimulerende arbeidsdag så var det helt greit med minimalisme.
Bildet ovenfor tok jeg nå mens jeg sitter på labben etter arbeidsdagen (24. juni) og skriver dette blogginnlegget.
Idyllisk er det eneste passende adjektiv for Ullensvang.
På tirsdag forrige uke hadde jeg en pinne som jeg brukte til å banke på grener av epletrær mens jeg holdt et nett under. Dette er kjent som en bankeprøve, og jeg samlet inn prøver fra tre forskjellige hager. De neste par dagene sorterte, telte, og identifiserte jeg alle disse insektene som jeg samlet inn fra tirsdagen. Oppdraget var å se på nytte- og skadedyr i eple- og pærehagene, så bankeprøve var hensiktsmessig fordi det er jo på grenene hvor de mest relevante insektene for dette befinner seg. Innholdet fra disse prøvene viste seg å være ganske interessante. Jeg (tror) at jeg fant en abnormitet (ganske sikker) blant pæresugerne (Psylla sp.). Det er normalt å finne mange av disse i pærefeltene spesielt av arten vanlig pæresuger (Psylla pyri) men jeg fant mest liten pæresuger (Psylla pericola), som ifølge nøklingsboken jeg brukte, hadde ikke hatt noe ordentlig dokumenterte angrep i denne delen av landet, og var svært lite forsket på. Hva slags implikasjoner denne bølgen har vet jeg ikke, men det blir spennende å se. Bilde under er av Psylla pericola.
Da skal jeg våkne til å være på labb halv åtte i morgen, og jeg trenger meg noe mat, så jeg sier meg fornøyd med bloggen. Jeg skal nyte siste uka jeg har her, og må si mange takk til deg for å ha lest 🙂
Vennlig hilsen August Florian Wennberg