Figur 1. Ut for å hente lyttebøyer i Aurland

Hei, og velkommen til mitt siste blogginnlegg om praksis hos LFI i NORCE.

I løpet av den siste tiden hos LFI har jeg blant annet vært med på å hente inn flere lyttebøyer, merke smolt, se etter regnbueørret i Oselva og røkte smoltruser i Bolstadfjorden. Det første praksisarbeidet jeg var med på siden forrige blogginnlegg var å kjøre tilbake til Aurland med utstyr for å ta GPS-punkter. Dette skulle brukes til å ta nøyaktige mål på hvor lyttebøyer som hadde stått ute i vannet/elva var da vi hentet dem inn igjen. Disse lyttebøyene registrerer som tidligere nevnt merket fisk som passerer dem. Dermed kan en få et visst innblikk i hvor fisken beveger seg i vannet/elva. Lyttebøyene som skulle hentes inn denne gangen lå på bunnen av et vann festet til sementklosser. Dermed ble det en relativt tung affære å få dem opp igjen. Heldigvis var det ikke så alt for mange lyttebøyer som skulle dras opp denne gangen, og det ble en heller fin båttur i strålende solskinnsvær. Ut på kvelden ble det en hyggelig middag på Ægir bryggeri og pub i Flom.

Videre overnattet jeg i Aurland før jeg kjørte til Dale dagen etter. Her var jeg med på å PIT-merke noen tusen laksesmolt fra klekkeriet i lag med tre ansatte og en deltidsansatt student hos LFI, samt en frivillig fra Dale jakt og fiskarlag. Det var tydelig at de ansatte hadde gjort dette mange ganger før, med et effektivt system for både bedøvelse, merking, måling og registrering av PIT-merkene til fisken. Det var fascinerende å se hvor rask de ansatte var på å merke smolten. For min del merket jeg bare noen få laksesmolt, mitt bidrag gikk for det meste i å scanne og måle lengden på den PIT-merkede fisken. Dette gikk mer enn fort nok for meg.

Dagen etter bar det videre i Arnaelva. Her skulle vi merke vill laksesmolt. Dermed var det flere av de ansatte som brukte dagen på å el-fiske smolt, mens jeg, en tysk student ved navn Hannes og doktorgradsstipendiaten som hadde forsøket fra forrige bloginnlegg (Cecilie) merket og målte smolt. Denne dagen fikk jeg prøve meg litt mer på merking av smolt, men mesteparten av jobben min bestod av notering.

Figur 2. LFI-er ute for å se etter regnbueørret i Oselva

På den neste turen, bar det på ny ut for å se etter regnbueørret i Oselva. Her hadde det siden sist blitt observert regnbueørret på undervannskamera i elva, men heller ikke denne turen fant vi noen regnbueørret. Allikevel ble det en fin tur i fint vårvær, der vi fikk se en vinterstøing (laks som har stått i elva over vinteren siden gyting på høsten).

På den siste turen i praksis hos LFI var jeg med på fire dager med røkting og sleping av smolt fra smoltruser i Bolstadfjorden. Disse dagene bodde jeg på hytta og jobbet for det meste med en tysk deltidsansatt ved navn Adrian, samt at vi fikk hjelp til merking og noe av slepinga av en ansatt ved navn Eirik. Dagene bestod for det meste i å røkte 4 ruser i Bolstadfjorden før vi kjørte laksesmolten videre til noen beholdere der de senere ble PIT-merket. Denne smolten ble så samlet opp og slept i en beholder bak båten ut fjorden ved ukeslutt. Jeg var med på deler av første del av slepinga som gikk fra et sted som heter Straume og ut fjorden til Stanghelle. Det første stykket ble gjort sammen med Eirik som er lokalkjent i tidevannstrømmen mellom Straume og et sted på veien ved navn Stamnes. Den resterende strekninga stod jeg og Adrian for. Ved Stanghelle tok andre over stafettpinnen for videre sleping ut fjorden. Til slutt blir laksesmolten til slutt satt fri i ulike områder. Dette er noe LFI har gjort over flere år for laksesmolt fra både Modalselva, Vosso og Daleelva. Når denne smolten på et senere tidspunkt vandrer forbi PIT-antenner på vei tilbake til elva, får en et innblikk i hvor stor andel av fisken som har overlevd fra de ulike slippstedene ved ulike år. 

Figur 4. Sleping av laksesmolt til Stanghelle

Figur 3. laksesmolt fra Vosso, fanget i rusene i Bolstadfjorden

Til slutt vil jeg si meg svært fornøyd med praksisoppholdet mitt hos LFI i NORCE. Jeg har fått vært med på mye forskjellig både teoretisk og praktisk arbeid, der jeg har fått lære av engasjerte ansatte hos LFI. Det har vært interessant å få et innblikk i noen av de pågående prosjektene og hvordan de ansatte jobber hos LFI. For min del virker ferskvannsøkologi som en spennende retning å gå videre innen. Veien videre for meg begynner forhåpentligvis med starten på en master i biodiversitet, evolusjon og økologi til høsten, så får vi ta det derifra.

Takk for meg:)