Jeg er på ViBee prosjektet med Anna van Hoeflaken fra Nederland, og Henrik Tvæit fra Bergen. ViBee står for Ville Bier i Bergen, så det er det prosjektet har handlet om. på grunn av hvrodan prosjektet var satt opp ble det mest hensiktsmessig å dele det i tre deler av hva vi har drevet med. denne delen handler om første del av feltarbeid og litt introduksjon til prosjektet. I tillegg så er det noen tekniske feil som sletter innleggene mine hver gang jeg legger til bilder, så inntil det er fikset bare ser for dere helt proffe, og fantastiske bilder.

Vi holder på med dette prosjektet for å kunne samle inn data om hvilke ville bier og humler vi finner i Bergen, i tillegg til å finne ut hvilke blomsterarter de tiltrekkes av slik at vi kan bruke denne informasjonen til å ta vare på mangfoldet i de mer sentrale delene av Bergen by.

Så langt har vi begynt med å sette ut 4 feller på 11 forskjellige områder i Bergen for å fange litt bier, hvor to av fellene er satt på Storetveit.

For å fange disse biene setter vi ut to typer feller. Disse kalles «pan traps» og «vane traps».

Pan traps er delt opp i tre panner som er farget gult, hvitt og blått.

 Disse fargene har faktisk en hensikt. Disse fargene er standardisert for insekter som besøker blomster generelt, og er vanlige farger for blomster over hele verden. De blir ofte brukt på tvers av landegrenser slik at forskere kan sammenligne resultater

Dette skal da tiltrekke seg pollinatorer som lander i vannet til fellene. I tillegg til disse «pan traps» har vi også en «vane trap». Dette er da den gule og blå tingen som henger ved siden av. Disse fellene virker mer rettet insekter som er større, og/eller som flyr høyere og da krasjer inn veggstrukturen, og faller ned i fellen.

 Vi fyller opp disse fellene med vann, men det er ikke nok å kun ha vann i disse fellene, fordi vann skaper overflatespenning. Denne overflatespenningen lager en form for barriere, som de lettere insekter ikke bryter, og derfor ikke drukner. Dette fører til litt mindre fangst i fellene. For å løse dette problemet blir fellene også blandet med duft-løs såpe, som da bryter denne overflatespenningen og gjør det lettere å fange biene. Såpen er duft-løs for å ikke påvirke resultatet, da noen pollinatorer kan bli mer, eller mindre, tiltrukket til spesifikke dufter.

Så langt har vi funnet 25 arter av bier, hvor 9 er humlearter, en slekt innenfor bie familien og 16 bie-arter, som er såkalte solitære bier, som utgjør den største andelen av bie arter i Norge og i verden.

Fra det vi har sett så langt kan det virke som om solitærbiene foretrekker gule og hvite pan traps, men siden prosjektet ikke handler om det, og det både varierer hvilke feller som fanger hva, så kan vi jo bare ha trendene i bakhodet som en liten funfact. Det virker også som om vane traps fanger flere humler, muligens fordi de flyr høyere, og/eller krasjer inn i den blå veggen til vane traps.

I tillegg har det blitt satt ut diverse bie-reirplasser, og vi har plantet litt planter.

Disse bie-reirplassene kan deles inn i 3 typer:

Insektshotell i tre: disse reirplassene tiltrekker seg bier som bosetter seg i sprekker og hull i ved og andre materialer, slik som murerbier og bladskjærerbier.

Sandkasse: fylt med 50/50 sand og jord. Denne typen reirplass tiltrekker seg bier som bygger reir ved å grave hull i sandholdig jord. Over halvparten av alle biearter bygger reir her.

Denne sandkassen holdt fortsatt på å bli bygd da bildet ble tatt

Humlekasse: en boks innredd med tørket gress, mose og høy og litt vått. reirene etterligner et forlatt gnagerbol i bakken, som er der de aller fleste humler foretrekker å bygge reir.

Vi satte ut to typer kasser på både Landås, Fremtidshagen, og i Nygårdsparken. Slik vi gjorde det var at vi delte opp kassene slik at den ene kassen inneholdt plantearter som foretrekker næringsrik jord, og den andre kassen inneholdt plantearter som foretrekker næringsfattig jord. Nå er det ikke sånn at de plantene som foretrekker næringsfattig jord, ikke liker næring, de blir bare utkonkurrert av mange andre arter. Vi gjorde vårt beste for å tilrettelegge for disse artene ved å blande sand inn med jorden for å simulere næringsfattige omgivelser.

Det ble noen strafferunder da vi måtte kjøpe mer jord, greide å feilmontere en kasse og så fant ut at de måtte males og derfor settes ut på nytt.

Men til slutt fikk vi endelig malt og montert kassene, og faktisk plantet plantene våre. Vi gjorde det slik at vi hadde 5 forskjellige plantearter i den næringsrike kassen og 6 forskjellige plantearter i den næringsfattige kassen. Som mange vet, så bruker planter litt tid på å vokse etter at man planter dem, så det har vært begrenset med oppfølgningen så langt, men fra sist besøk er det god vekst, så vi får håpe de fortsetter å trives over sommeren.

Vi har hatt noen folk som har stjålet feller, og tråden til fellene, og til de folka, og dere som ser disse fellene rundt omkring: vi driver ikke med økologisk terror, vi dreper disse biene for en god sak, jeg lover.