Hei igjen!

Da har jeg hatt mine første 50 timer i praksis og fått en liten smakebit på hvordan livet etter studie kan se ut, og jeg må bare si, jeg er ikke skuffet! Til nå har vi lært utrolig mye og fått delta på mye forskjellig. Ettersom vi fortsatt er ganske tidlig på året har det blitt mest kontorarbeid og møter, men det er en del av en jobb som biolog jeg kanskje ikke hadde trodd ville ta så mye tid. Jeg har nok hatt en barndomsdrøm om at biologer kun er ute i felt og reiser rundt, men innser nå at det er forberedelsene og etterarbeidet etter felt som (kanskje dessverre) tar mest tid. Dette har uansett vært kjekt ettersom vi får snakket med mange engasjerte mennesker og bærekraftskollektivet har nok de fineste kontorlokalene i Bergen! Møterommene gjør fort at en føler seg viktig med store stoler og fancy utstyr så jeg og Lilly har nok reist hit oftere enn det vi egentlig trenger for å få god kaffe og gode plasser til å studere hihi.

Helt på slutten av disse første timene (etter MYE prepping på HMS) fikk vi endelig en dag i felt! Vi reiste til en øy på Austevoll som heter gauksheim med båt fra Hjellestad i Fana. Når vi kom til kaien i Fana så det veldig grått og trist ut og vi måtte forberede oss på en lang og våt dag i felt. Heldigvis ble det ikke like ille som forventet, men vinden blåste godt opp på slutten av dagen. Da oppdaget man fort at Marte (veilederen vår) og Rune (kapteinen) hadde vært i felt sammen før. De hadde stålkontroll på hvor de skulle stå og hva de skulle gjøre når det ble mye bølger, så etter å ha stått i veien et par ganger fant jeg etter hvert ut at det var bedre hvis jeg bare satt meg ned og ventet.

Første stranden vi plukket var overaskende bra med relativt lite søppel i forhold til det jeg forventet, men strand nummer to var det skrekksenarioet jeg hadde fryktet. Der gikk plasten i oppløsning med en gang man tok i det og det var «dolly ropes» som er små plaststrimler som blir brukt under tråler under enhver stein vi snudde på. Der var også mye gammel plast som hadde sunket ned i jorden og når vi begynte å dra i det som stakk opp kom det bare mer og mer frem.

Selv med litt dyster plastrydding på siste stranden fikk jeg fortsatt en følelse av å ha bidratt til å gjøre det litt bedre og dersom vi ikke hadde fjernet det vi fant hadde det bare blitt mer mikroplast. På turen tilbake fikk vi også en fortelling om hver øy vi passerte ettersom Rune har lært seg alle de gamle vandrehistoriene etter mange år som kaptein. Alt i alt en veldig kjekk og lærerik dag, og jeg gleder meg til vi skal tilbake i juni for rydding nummer 2. Da er all drivveden gjort klart til et lite jonsokbål.

Takk for denne gang, så snakkes vi igjen!