Denne uken har vi kommet oss ordentlig i gang. Vi har tatt lundefeltet, hvor pulluser (kyllinger) er begynt å klekke hos noen av reirene. De er sinnsykt skjønn og arbeider er definitivt kjekkere selv om det er mer å gjøre enn når det kun er egg. Vi har også begynt å måle og ringmerke voksne lunder, pluss lomvi og alker. Alkene hjalp meg å bli bedre på å behandle fuglene, for de har såpass skarpe nebb at det tas ingen sjanser. Vi skal visstnok merke storjoene når kyllingene er blitt litt større. Grugleder meg litt til det, da de voksne er gedigne og stuper etter oss når vi er i nærheten av reir og unger.

Vi har også tatt en runde og telt egg på lomvi og alke, noe vi glemte å gjøre forrige uke. En del mer utfordrende enn tidligere, da disse legger eggene i steinurer som ofte er midt i klippen. Kjekt for oss med høydeskrekk. Fortsatt dødsangst når jeg klatrer rundt om her. De minst bratte bakkene vi jobber i er det ca. 45. graders vinkel på. Det gjelder stort sett kun lundefeltet og ikke hele. Vi jobber også nedenfor et stup der vi rappellerer ned. Det har godt rimelig greit, til tross for angsten. 

Så langt har jeg ikke lært så mye som biolog, foruten om å merke fugler. Men jeg merker at jeg er blitt mye mer vant med å jobbe med ville dyr, noe som er veldig positivt, da universitet ikke har mulighet til å gi slike erfaringer til studentene. Jeg er også blitt mye mer interessert i alkefuglene. De er estetisk fine og har en del artige trekk. Visste dere at alle artene kun får et egg(utenom teist)? De kan også bli flere tiår gamle. 

Neste uke kommer veilederen min til øyen, og jeg antar det læres mer da. Før det skal jeg og en annen bo og jobbe et par dager i en annen koloni på en annen øy. Enn så lenge satser vi på å forbli urørt av den pågående fugleinfluensaen.

Sees snart!