De første dagene på øyen har vært rolig. Vi begynte de første dagene med å telle antall fugler på bestemte plasser. Vi har mest sannsynlig vært på punktene til feil tid, for det virket som de fleste var til sjøs når vi telte. Heldigvis var ikke arbeidet kjedelig, da jeg fikk oppdage at jeg hadde utviklet høydeskrekk etter en klatreulykke året før, så dødsangst var med på å holde spenningsnivå oppe. Samt artige dyreobservasjonene når vi var heldig. Vi kom for eksempel veldig nærmt en havørn som fløy forbi rett ved. Så det har vært en fin måte å starte på, og bli kjent med området.

De siste dagene har vært travlere. Vi har begynt på lundefeltet, hovedprosjektet over sommeren , der vi sjekker hekkesukksessen til lundene innfor et spesifikt område. Det ble en lang arbeidsdag for å finne 120 egg, men ga skikkelig mestringsfølelse når man begynte å få dreisen på det. Mange av reirene hadde en forelder inne på tidspunktet, og de var ikke spesielt blid for at vi var på eggjakt. Lunden kan virkelig kunsten å bite, og det virker som om den aktivt leter etter en hudfold den kan vri. Nå skal lundefeltet få pause til eggene begynner å klekke, og da skal vi ta alle 120 reir om igjen hver tredje dag.

Som avslutning på uken tok vi en eggrunde på andre arter på øyen. Vi telte egg i reir hos svartbak, gråmåke, krykkje, fiskemåke, rødnebbterne,  tyvjo og storjo. Eller vi skulle telle, men hos noen av fuglene var det ikke egg å telle. Storjoene, svartbakene og gråmåken har visstnok hatt en tidlig sesong, så der var det flere kyllinger enn egg. Hos måsene var de blitt såpass stor at vi endte med full leteaksjon i stedet. De var alltid i nærheten av reiret, men de var skikkelig gode på å gjømme seg så det ble en underholdene utfordring. Vi markerte også reirene og registrerte koordinatorer.

Nå gledes det til videre feltarbeid og det enkle liv på feltstasjon, og så takker jeg for meg denne gang. Vi sees!