100 timer med praksis! Jeg har utvidet kompetansesettet mitt og overført mye av min toeretiske kunnskap til praktisk utførelse. Dette gjelder blant annet med disseksjon av fisk og COD-analyse, som jeg skrev om i mitt forrige innlegg. Denne gangen har jeg deltatt i eksperimenter i litt andre omgivelser, nemlig lengre nord, i Tromsø!
Da jeg fikk dette forslaget måtte jeg selvfølgelig takke ja, da vi skulle tilbringe to dager i Tromsø med rognkjeks. Rognkjeks (hunnen) og rognkall (hannen) er fisk som brukes mye i akvakultur da den spiser lakselus i oppdrettsmerder. I likhet med anadrom fisk gyter de i den elven de selv klekket ut i. Eggene blir lagt, de klekker, og de små kjeksene og kallene søker skjul ved å sette seg på tareblader, der de bruker sine modifiserte brystfinner, som danner en såkalt sugeskive, til å suge seg fast i bladet. Når de er ett år gamle er de litt større enn en golfball, og svømmer ut i åpent hav. Relativt lite er visst om fisken, og kartlegging av de fysiologiske særegenhetene rundt rognkjeks/rognkall har fått mer fokus de siste par år. Vi samlet inn prøver og data fra fisken, som hadde vokst opp i forskjellige strømforhold: lite strøm, mye strøm og en kontrollgruppe. Rognkjeksen/rognkallen ble stresstestet og deretter bedøvet før prøveekstraksjon. Stresstesten bestod av å la fisken ligge i en bøtte, der luft ble blåst inn slik som i et boblebad. Disse prøvene skal brukes til å undersøke fysiologiske trekk ved stressforhold.
Den første dagen vi kom dit ble vi vist rundt i laben, og vi lærte hvordan prosedyren skulle pågå, og diskuterte hvordan vi best mulig kunne effektivisere prøvetakingsprosessen. Vi bestemte oss for hvem som skulle gjøre hva og i hvilken rekkefølge. Samlebåndsprosessen vi kom frem til bestod av veiing, lengdemåling, kvalitative vurderinger (i øyet, farge, hud osv.), hudprøve, gjelleprøve, blodprøve og uttak av hypothalamus (fra hjernen). Vi bestemte at jeg skulle organisere det hele, blant annet å ha kontroll på hvilken fisk fra hvilken behandling som ble tatt, timing av stresstesten (30 minutter for hver fisk), bedøvelse og hvilke fisk som skulle hentes fra hvilke kar.
På dag to utførte vi stresstesten, som gikk veldig bra. Vi spiste lunsj sammen med gjengen som jobbet der. De jobber for Akvaplan-niva, et datterselskap av NIVA. Vi ble ferdig tidlig nok til å rekke flyet samme dag.
Nå er det ikke mange timer igjen før jeg er ferdig med min praksisperiode hos NIVA og jeg har fått mange erfaringer fra forskjellige prosjekter som brukes til forskning hos NIVA. Veldig kult at jeg får gjøre såpass relevant arbeid!