Da har jeg jobbet i omtrent 50 timer hos Statsforvalteren i Vestland, og tiden er kommet for å skrive nytt blogg-innlegg!
Hos Statsforvalteren har jeg for det meste jobbet med å oppdatere databasene Vannmiljø og Vann-nett. Begge disse databasene er administrert av Miljødirektoratet. På Vannmiljø kan man blant annet finne målinger gjort i vann i spesifikke punkter, og målingene fra disse punktene overføres til Vann-nett, som setter dem sammen og gir deg en oversikt over økologisk og kjemisk tilstand i et område (en «vannforekomst» for dem som liker å bruke de teoretiske begrepene). Det jeg har gjort er å bestemme om spesifikke punkter skal klassifiseres eller ikke, dvs. om de skal være med i gruppen av punkter som bestemmer tilstanden til en vannforekomst. Områder som er > 300m fra et oppdrettsanlegg, for eksempel, skal ikke klassifiseres, fordi her er det unormalt høye konsentrasjoner av visse stoffer som slippes ut av oppdrettsanleggene. Disse punktene skal ikke klassifiseres fordi de ikke kan brukes til å representere hele vannforekomsten. Andre områder, som områder rundt et avløp, skal heller ikke klassifiseres, av samme årsak. Denne type arbeid er ikke så komplisert, men det er fortsatt viktig, fordi data fra Vann-nett brukes for å vite hvor det er nødvendig med tiltak for å forbedre miljøtilstanden.
Noe annet jeg har gjort er å se på en søknad sendt inn av en bedrift for å bygge en ledning på havbunnen. Dette er heller ikke så komplisert, man ser gjennom søknaden som skal inneholde informasjon om nøyaktig hvor ledningen skal komme fra, gå og ende på land. Deretter bruker man databaser som Artskart for å se om det finnes noen rødlistede aller fremmede arter i det relevante området. Rødlistede arter skal ikke forstyrres, så om man finner dem et sted kan det ikke bygges der. Fremmede arter virker som om de er mindre viktig, men, f.eks. japansk sjøpung kan formere seg ukjønnet og biter av en koloni kan feste seg og danne ny koloni et annet sted. Det er derfor viktig å ikke forårsake at denne arten blir løsnet og spredd, så man bør helst ikke bygge i slike områder. Når man er ferdig å se etter grunner til at det ikke bør bygges noe i området, kan man svare på søknaden (på nynorsk) ganske lett med å følge en mal. I mitt tilfelle fikk bedriften lov til å legge ledningen der de ønsket.
Alt i alt har jeg ikke gjort så mye forskjellig (enda), men jeg har lært mange nye ting, og fått et innblikk i hvor mye som gjøres som den allmenne person ikke tenker på.
Vi sees i neste blogg-innlegg!
