NIVA viste seg å være klar for Thomas også! (2/4)


Hei igjen og velkommen tilbake til bloggen min! Jeg har nå mer enn 50 timers arbeidserfaring i NIVA og begynner å bevege meg mot noe i nærheten av det jeg anser som å være praktisk anlagt. Allerede etter den korte praksisperioden jeg har hatt så langt har jeg forstått hvor mye praktisk arbeid biologien krever. Jeg har forberedt utstyr, utført rutinearbeid i forskjellige laber og vært ute i felt. 

Forbereding av utstyr har for det meste bestått av merking av prøverør som skal brukes til gjelleprøver, hudprøver og forskjellige vevsprøver fra fisk. Klargjøring av sprøyter til blodprøver har jeg også gjort, dette innebærer å dekke innsiden av sprøyten med blodfortynnende, så ikke blodprøven koaguleres ved lagring. Jeg har også forberedt utstyrspakker, som NIVA leverer ut til kunder som gjør egne miljøundersøkelser. Utstyrspakken inneholder blant annet flasker for vannprøver, diverse utstyr for prøvetaking og forskjellige kjemikalier som kan brukes ved krisesituasjoner.

Her sitter jeg med en laks i RAS-lab.

Dette er COD-metoden. Jeg tilsetter vannprøver i en løsning av kaliumkromat og en katalysator.

Videre fikk jeg og Andrea, den andre praksisstudenten hos NIVA, tilgang til e-læringsressursene til NIVA for opplæring, slik at vi kunne jobbe med farlige kjemikalier alene i lab! Deretter fikk vi være med på avslutningen til prøvetakingen for et MikroRAS-prosjekt. I prosjektet blir det forsket på mikrobiota som er nødvendig for atlantisk laks i overgangen fra ferskvann til sjøvann i RAS, som står for «Resirculating Aquaculture Systems» og er et landbasert fiskeoppdrett. Her fikk jeg brukt mye av kunnskapen min fra emnet BIO101, da jeg ekstraherte lever, hjerte og gonader (kjønnsorgan) fra laksen. Jeg ble også kjent med hvordan man tar hematokrit-analyse, en måling av andelen røde blodceller i blodet.

I laben til NIVA har jeg gjort analyser av COD (Chemical Oxygen Demand), der man blant annet bruker spektrofotometri, som jeg har gjort før i KJEM110, for å få informasjon om den organiske belastningen i en vannprøve. Kort forklart ser man etter mengden oksygen som forbrukes ved oksidasjon av oppløste stoffer i prøven ved å tilsette kaliumkromat, deretter brukes et spektrofotometer til å bestemme hvor mye av stoffet som er igjen etter reaksjonen.

Ute i felt med Jarle Håvardstun fra NIVA (høyre) og Christian Fjæreide fra Sjøtroll Havbruk (venstre).

I felt fikk jeg være med på en miljøundersøkelse av Lerøys oppdrettsanlegg ved Ramsøy i Hjeltefjorden. Denne type undersøkelse kalles for en B-undersøkelse, og NIVA er en av organisasjonene som gjør denne typen undersøkelser ved norske fiskerioppdrett. Det er viktig at de driver forsvarlig bruk, og det er derfor pålagt for oppdrettere å ha slike undersøkelser.

Jeg dro sammen med Jarle Håvardstun fra NIVA og lærte meg hvordan en B-undersøkelse gjennomføres. Vi tok prøver av havbunnen under merdene med en grabb og så blant annet på pH, oksidasjonspotensiale, bunntype og substratmengde, tilstedeværelse av dyr (for det meste børstemark), kobber og eventuell lukt av hydrogensulfid.

Hittil i praksis-oppholdet har jeg hatt det veldig gøy og lærerikt. Jeg ser frem til mer av det gode arbeidet! 

Her drar Jarle Håvardstun opp en grabb fylt med sediment.

PS! Jeg spøkte i sist innlegg om at mesteparten av arbeidet jeg forventet å gjøre var løpe frem og tilbake med kaffen. Mange turer til kaffemaskinen har det riktignok blitt, MEN kun for å hente kaffe til meg selv! 😀

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *