Hei igjen!

Nå har jeg vært 100 timer i praksis hos STIM, og semesteret begynner å nærme seg slutten. Siden forrige blogginnlegg har jeg blant annet vært med ut i felt, skrapt blåskjell og fortsatt med billedtaking av arter.

For en stund tilbake fikk jeg være med ut i felt, noe som er en viktig del av det arbeidet de gjør her på STIM. Ute i felt kan man utføre en rekke undersøkelser og målinger, og denne gangen var man ute for å ta CTD- og siktmålinger på en rekke lokaliteter i et område like utenfor Bergen. Ved hjelp av CTD-målinger kan man få et innblikk i blant annet saltholdighet, temperatur og oksygennivå i vannet ved ulike dyp. Tar man målinger på de samme lokalitetene kan man overvåke et område over tid, for å se om forholdene endrer seg eller holder seg stabile. I tillegg til CTD-målinger ble det også gjort siktmålinger, som man bruker til å finne siktdypet, som bestemmes av vannets farge og innhold av partikkelmateriale.

Å være med å ta målinger ute i felt og lære mer om hva disse kan brukes til har vært en lærerik og kjekk opplevelse å ha med seg. I tillegg til å lære noe nytt fikk vi også ta båt fra marineholmen og ut til lokalitetene, som heller ikke var så aller verst.

Siden sist har jeg også fått være med på blåskjellskraping. Dette innebærer å ta bort alger og andre vekster på blåskjell, som er hentet inn og som senere skal sendes inn for  miljøundersøkelser. Blåskjell brukes ofte som indikatorart, for å måle miljøgifter i et område. Blåskjell filtrerer partikler i vannet og tar derfor opp eventuelle miljøgifter, som kan måles i slike undersøkelser.

Arbeidet med å lage en digital referansesamling har jeg også fortsatt med, og jeg kan med sikkerhet si at jeg aldri før har sett så mange ulike arter på nært hold, som jeg har sett nå.