Å vade i et matfat


Hei! Jeg heter Malin Østervold, og går andre semester på master i havbruksbiologi. Gjennom faget Forskningspraksis i biologi (BIO299) får vi studenter praksis erfaring og muligheten til å bygge nettverk innenfor det forskningsområdet som interesserer oss. Jeg synes flatfisk er veldig spennende, og via BIO299 har jeg fått muligheten til å være med på et prosjekt kalt Eat2Grow. Formålet med Eat2Grow er å lage en mer effektiv protokoll for fôring av oppdrettet atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus), som er over 500g, for å fremme vekst og redusere fôrsvinn. I tillegg vil en nøye regulert fôringsplan være med på å redusere avfall på bunnen hvor kveiten ligger. Avfall på bunnen gir godt grunnlag for bakterievekst, og kveiten kan få utslett på buken, «kveitens mage».

 

For å registrere appetitten til kveiten og migrering mellom fôrstasjonene brukte vi finnemerker med pit-tags (elektronisk chip). Vanligvis plasseres pit-tagen inne i buken til kveiten, men siden taggingen av fisk skulle skje hos Sogn Aqua AS sitt kommersielle anlegg måtte vi være sikre på at pit-tagen ikke kunne ende opp i fileten som skal selges til menneskelig konsum. Pit-tagen ble derfor limt på finnemerker med skarpe farger, slik som også brukes på sau, som er lett synlig i vannet og lett å fjerne før fisken skal slaktes. I tillegg festet vi en krympestrømpe over pit-tagen for å være sikre på at den ikke falt av. Før masseproduksjonen av finnemerkene startet måtte vi lage ulike prototyper for å sjekke hvor på finnemerket det var lurest å plassere pit-tagen.

Både rosa, rød og gul funket, men vi valgte å gå for den rosa modellen. Forskjellen på rød, gul og rosa er at pit-tagen på den rosa ligger midt på finnemerket, mens pit-tagen på både rød og gul ligger diagonalt på finnemerket. Meg og Tora Lervik produserte ca. 1000 finnemerker, noe som va litt mer tidkrevende enn forventet.

I uke 12 reiste jeg sammen med Endre Lygre, Ana de Silva Gomez og Tora Lervik til Ortnevik, som er en liten koselig bygd i Sogn. Vi ankom en idyllisk trehytte som lå ganske høyt oppe i en fjellside. Målet med feltarbeidet var å tagge ca. 500 kveiter fordelt på to tanker hos Aqua Sogn AS. Tankene er 150 meter lange, og det er 5 separate foringspunkter i hver tank hvor fiskene kan bevege seg fritt mellom punktene. Vi var heldige med været ettersom det egentlig var meldt regn, og det kunne fort ha blitt kaldt nede i vannet med alle kveitene uten å få litt sol på kroppen!

I løpet av uken vadet vi for å fange kveiten, bedøve den, sjekke fiskehelsen og tagge kveitene med finnemerker i fem ulike farger. Det ble brukt forskjellige farger ved hver foringsstasjon slik at vi lett kunne observere bevegelse hos kveiten uten bruk av antenner. Jeg fanget kveiten med et stålbur, slik at fisken lett kunne håves opp i bedøvelsesstampen. Ca. ti fisk ble forsiktig flyttet fra buret og fordelt på to stamper med sjøvann og Aqui S, som er bedøvelsesmiddelet. Vi la også en oksygenmåler i stampen for å sikre godt oksygenopptak hos den bedøvde fisken. Når det var mulig å snu fisken «opp-ned» uten at den begynte å spelle var fisken godt nok bedøvd til at vi kunne ta fiskehelse-målinger, vekt og lengde. Før fisken ble sluppet tilbake i vannet festet vi finnemerket slik at vi kan se hvor mye hvert merket individ vokser. Om det er noe jeg ikke kommer til å glemme etter denne uken så er det den intensive lukten av «nellik» fra Aqui S.

 

 

 

Vi prioriterte også å kalibrere fôringssystemet for å redusere feilkilder i fôringsforsøket. Dette gjorde vi ved å stille inn mengden fôr vi ville at fôrmaskinen skulle slippe ut fra siloen, for å deretter sjekke om mengden som kom ut stemte overens med verdiene vi hadde satt. Dersom verdiene var ulike, måtte siloen kalibreres. Fôrringsystemet bestod av fire siloer med separate uttak, og de fire siloene ble kalibrert. Været hadde holdt seg ganske bra hele uken, men når vi skulle kalibrere fôringssystemet så kom det litt regn. Det tok ganske lang tid å kalibrere systemet ettersom det hang seg litt opp, men med sydvest, kjeks og godt humør gikk dette fint! Tora tok til og med å kvalitetssikret fôret ved å smake på det, og jeg tror ikke hun kommer til å gjøre det igjen, haha 😛

Frem til nå har vi jobbet mest med material og metode, men i uke 18 skal vi reise tilbake til Ortnevik for å montere antenner ved foringsstasjonene. Ved hjelp av antennene vil vi kunne følge kveitens appetitt og migrering i tanken.  Vi skal også filme fôringsatferd og analysere video av fisken. Dermed kan vi få resultater på hvor ofte og hvor mye kveiten spiser, og migreringsmønster. Dette er viktig å vite før man etablerer en protokoll for fôring av fisk. I tillegg skal vi tagge de gjenstående 500 kveitene, slik art vi totalt har tagget 1000 fisk. Det er spennende at jeg får være med på å utvikle den beste fôringsstrategien til kveite!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.