Heisann!

Mitt navn er Nora og jeg studerer lektor med biologi som hovedfag. Denne våren meldte jeg med opp i forskningspraksis ved biologi med et ønske om litt mer praktisk arbeid og en smakebit av hvordan det er å være biolog – noe som absolutt har inntruffet! Det har vært mye digital lab, og flere felt kurs som har utgått de siste årene, så å være fysisk tilstede og være med på lab hvor alt er rett foran deg og ikke på en skjerm er utrolig kjekt og spennende!

Hva går prosjektet mitt ut på? 

Jeg har startet et prosjekt sammen med professor Fergal O’Farrel sin forskningsgruppe som har som mål å undersøke og forstå sammenhengen mellom og mekanismene av normale celleområder (mikromiljø) som er rundt en kreftsvulst, og videre hvordan disse cellene har en effekt på veksten og spredningen av kreftceller under utviklingen deres. Det er et omfattende mål med mange elementer, mitt prosjekt er derfor en del av dette. Vi bruker Drosophila, bananfluer, som modell for eksperimentet hvor vi har gjort flere ulike genmodifiseringer for å kunne bruke to ulike binære systemer for å identifisere hvordan disse cellene påvirkes av hverandre. De to binære systemene ser ikke hverandre og kan derfor farges ulikt og markere ulike celler i samme vev av organismen, systemene vi bruker er GAL4/UAS system og Lex/Aop drevne Stit linjer. Mitt prosjekt baserer seg på dette og vil først og fremst bestå av å krysse de ulike linjene. Jeg vil så dissekere larver av rett phenotype og behandle vinge-disken deres med formaldehyde før jeg ser på utrykket til de ulike linjene i vinge-disken i et mikroskop. Altså da å identifisere GFP positive celler og/eller kvantifisere GFP intensiteten, og dersom cellene sprer seg vil vi kvantifisere dette også for alle de ulike LexAop-Stit linjene.

Hvordan er det å arbeide med Drosophila?

Å arbeide med Drosophila er utrolig fascinerende! Fra du utfører en kryssing tar det bare 10 dager før den nye generasjonen med fluer kommer ut. Det er dette som gjør at jeg syntes det er så kjekt å jobbe med de, den korte utviklingstiden gjør det mulig å følge med på utviklingen og få et raskt resultat sammenlignet med andre modell organismer, her kan du se de ulike fenotypene med en gang. Selve genetikken er også utrolig interessant. Drosophila har 4 kromosomer, og når vi genmodifiserer fluer så setter vi på ulike balansere på det kromosomet som har det genet vi er interessert i. Dette gjøres ved å ‘skade’ det ene kromosomet ved å utsette det for mye stråling slik at det blir delt i mange ulike deler, deretter vil alle delene stokkes om og settes sammen til et nytt kromosom som da er balanse-kromosomet. Dette bidrar til at det ikke er noen rekombinasjoner som kan forekomme når et nytt individ dannes, slik som ville ha forekommet i en vanlig utvikling. Balanserings genet har ulike phenotyper som er lett å gjenkjenne slik at du kan velge vekk de du ønsker/ikke ønsker ved å selektere mot/for en gitt fenotype, noen av de fenotypene jeg bruker mest og selekterer for er at fluene får krøllete vinger (CyO) eller at øynene er drastisk redusert (Dr).

Vi har alle fluene i ulike tuber i en inkubator som holder en temperatur på 25^oC, på hver tube er det klistret fast en lapp som sier hvilken genotype fluene i tuben har. Det er en særegen lukt på laben som konsekvens av den store mengden fluer og maten i hver tube, som kan gjøre det vanskelig å jobbe med fluer for noen. Når vi sjekker fluene for om de har rett phenotype tømmer vi tuben på en plate med en lav styrke O2-gass tilførsel om gjør at de sovner med en gang. Etter de er tatt av platen så tar det ca 5 minutter før de våkner igjen, det er en utrolig lav mengde gass, så den er helt ufarlig for de som er på laben. Når fluene er på platen bruker vi en enkel malepensel for å ‘skyve’ rundt på de og undersøke dem under mikroskopet, dette kalles ‘fly pushing’.

Bilde av inkubatoren hvor alle boksene med fluer er plassert.

Bilde av slik vi oppbevarer fluene i de ulike boksene med merkelapper. Hver tube kan inneholde opp til ca 30 fluer.

Bilde av meg som sitter med et av våre mikroskop – klar for å begynne dissekering!

Som sagt skal jeg se på vinge-disken til larvene for å identifisere GFP-positive celler og deres intensitet, å dissekere larver for å få ut vinge-disken – det er en utfordring!!! Selve disken er svært liten og har en dråpeformet struktur, dette er den strukturen som hadde utviklet seg til vingen til fluen dersom utviklingen hadde blitt gjennomført. Selve larven er ca. 5mm lang, så det krever mye presisjon samtidig som du må vite hva du ser etter for å få ut vinge-disken, dissekering gjennomføres ved bruk av en dissekerings pinsett og en nål. Larven er gjennomsiktig og har en hvit farge, vi bruker derfor et mørkt underlag når vi dissekerer og lys som stråler inn fra sidene for å danne skygger slik det er mulig å se de ulike organene i larven. Det var mye frustrasjon i begynnelsen, nye utfordringer hele tiden; enten å bare gjøre gode disseksjons-kutt eller å fjerne huden til larven for å gjøre det enklere å se de ulike organene, eller å identifisere rett struktur, men nå begynner det endelig å gå en smule raskere å få det til!!!

Bilde av larvene som ligger klare for å bli dissekert, det er tre larver i den litt større dråpen i midten. Her benytter vi dråper av PBS for at de ikke skal bevege seg så mye, så flytter vi den delen av larven vi er interessert i over i en ny boble når den forrige blir litt grisete av dissekeringen.

Bilde viser slik en vinge-disk ser ut (markert med rød sirkel) og slik den er plassert etter at huden til larven er fjernet.

Det er utrolig givende å jobbe med fluene, mest fordi du ser resultatet med en gang, men det gir også en stor mestringsfølelse når man faktisk ser progresjonen i prosjektet eller bare klarer å få ut en hel vinge-disk uten å ha ødelagt den med nålen. I tillegg har forskningsgruppen møte hver tirsdag hvor vi diskuterer de ulike prosjektene som foregår på flue-labben og ulike utfordringer vi har, enten det har med selve fluene å gjøre eller forståelsen av bakgrunns info slik som genetikken eller teorien bak eksperimentet. Dette bidrar til et godt fellesskap i gruppen og en kjekkere tid på lab 😀

Gleder meg til fortsettelsen!