Mikroplast og blomstereng


Da har jeg vært i praksis i litt over 100 timer. Så langt har det vært en del zoom-møter og hjemmekontor, med mye tekstskriving. Selv om de aller fleste er litt lei av hjemmekontor og zoom-møter, lærer man mye om blant annet kommunikasjon og samarbeid. Samtidig synes jeg det er spennende og lærerikt å høre hva slags prosjekter de andre i Naturvernforbundet Hordaland holder på med. Likevel har vi fått til litt praksis fysisk, blant annet dyrking i den miljøvennlige hagen på Storetveitmarken og nøkling (artsbestemmelse). Vi skulle gjennomføre en diversitetsanalyse ved en av engene der, som dessverre var slått når vi kom dit. Til tross for dette, fikk vi nøklet litt fra de andre engene i nærheten. Det var en utrolig fin tur, og det var fint å oppfriske minnet litt om hvordan man nøkler og hvilke planter man finner i en eng.

 

Vi holder også på med et par tekster relatert til prosjektet «Plastjakten». For øyeblikket jobber jeg med en tekst om mikroplast og de største landbaserte utslippskildene. Det kom nylig ut en rapport fra Mepex der Miljødirektoratet var oppgavegiver. Kartlegging fra rapporten viser at estimert årlig landbasert mikroplastutslipp i Norge er på 19 000 tonn(!!), der bildekk og veitrafikk står for over 40% av dette utslippet. Friksjonen mellom dekk og veien fører til slitasje, der biter faller av og blir til støv. Dette dekkstøvet spres langt, det er til og med blitt observert i ismasser på Arktis!

En annen stor utslippskilde er kunstgressbaner, med nesten 30%. Av dette estimatet er 90% av utslippet gummigranulatene som brukes på kunstgressbaner. Disse er ofte laget av brukte bildekk, og havner fort ut i naturen gjennom avrenning, snø og bruk, da det legger seg i klær og sko.

Heldigvis jobbes det med tiltak. Regjeringen har vedtatt en forskrift med krav som skal minke forurensingen av gummigranulat, gjennom fysiske barrierer, erstatningsmaterialer og riktig behandling av snøen som skuffes. Det er faktisk en del baner i Norge som for tiden tester ut olivensteiner, et avfallsprodukt av olivenolje, istedenfor gummigranulat. Selv synes jeg tallene som blir presentert er skremmende høye, og jeg blir nysgjerrig på å vite mer om forskningen rundt det. Det er også godt å se at plastforurensing blir tatt seriøst, og at det jobbes med metoder for å minke det.

 

 

I løpet av de siste timene i praksis skal vi være mye på kontoret. Vi skal gjøre ferdig tekstene vi har begynt på, i tillegg til å ta en tur til Havråtunet på Osterøy for å hente blomsterfrø et blomsterengprosjekt gjennom «Bevaring gjennom skjøtsel», som er et av prosjektene i Naturvernforbundet. Jeg gleder meg til resten, og ser frem til å lære så mye som mulig de siste timene!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *