Snakkes, HI!


Se det, da var praksisperioden allerede over. Den siste tiden har jeg vært med på et par møter, bl.a. om SVO-rapporten som straks publiseres, men stort sett har jeg digitalisert gammel fiskeridatahistorikk.

For å gi et lite inn blikk i hvorfor fiskeridata er viktig fra et forskningsperspektiv:
For å kartlegge mengden individer innenfor en art og sammensetningen av arter i et marint økosystem benyttes bl.a. jevnlige prøvetakninger fra tokt. Resultatene fra disse toktprøvene gir grunnlaget til en indeks, som skal kunne gi et representativt mål på arter/individer innenfor et økosystem og dermed eventuelle endringer innenfor økosystemet. Dersom en arts indeksen går ned 10%, vil det si at bestanden har gått ned 10%, men det gir ikke en spesifikk populasjonsstørrelse. Nedgangen på 10% skyldes både naturlig død og fiskeri. Man kan derfor benytte fiskeridata for å kalkulere omtrentlig størrelsen på en bestand; dersom 1000 tonn er fisket opp i denne perioden, vil det indikere at denne mengden tilsvarer mindre enn 10% av fiskebestanden, og dermed gi et omtrentlig estimat av populasjonsstørrelsen. Havforskere er derfor svært opptatt av at fiskeridataen er korrekt oppgitt, ettersom det er viktig for å forstå populasjonsstørrelser og eventuelle endringer.

Rødspette (Pleuronectes platessa)
Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet

Jeg har digitalisert fiskeridata for lyr og rødspette. Dvs. at jeg har sett gjennom skannede pdf-filer av Norges offisielle fiskeristatistikk, og fylt inn antall tonn fisket i hvert fylke i perioden 1914-1949 (for lyr og rødspette) og perioden 1950-1980 (for rødspette), inn i en Excel-tabell. Disse tidsseriene gir et historisk bilde av artenes bestandsutvikling, og dermed også et historisk perspektiv på om nåværende forvaltning holder stand eller burde endres. Dagens fiskeri blir stort sett styrt av kvoteringer (hvor mye av en art som er lov å fiske opp), mens fiskekvoter ikke eksisterte i periodene jeg har digitalisert. Man kan derfor se direkte hvordan fiskeri påvirket bestandsstørrelsene. Fiskeridataen for rødspette gav de to følgende figurene (Figur 1 og 2): her ser man en stor fangstmengde på 1930-tallet på over 3500 tonn enkelt år, og deretter en drastisk reduksjon i fangsten på 1940-tallet (Figur 1). I perioden 1950-1980 var den høyeste fangsten på rundt 1600 tonn i 1950, ellers var trenden synkende (Figur 2). Dette kan altså tyde på at overfisking på 1930 førte til en reduksjon i hele rødspettebestanden langs kysten vår. (Figurene ble dessverre utydelige i overføringen fra Excel til WordPress, men man kan fortsatt se trend-endringene tydelig).

Figur 1: Mengden (tonn) rødspette fisket per fylke, fra 1914-1949.

Figur 2: Mengden (tonn) rødspette fisket per fylke fra 1950-1980.

 

Ja, så dette var en liten oppsummering/forklaring på hvorfor støvete gammel fiskeridata har relevans for dagens forskning og forvaltning.

Jeg har generelt hatt en trivelig praksisperiode, der jeg har spisset mine «kontorkunnskaper» i form av å benytte Excel (for så å si første gang siden ungdomsskolen), kommunisere via epost og Teams og sortere referanser i Word. I tillegg til at jeg (som så mange andre med hjemmekontor) har blitt bedre på å planlegge egne arbeidshverdager og satt tålmodigheten litt på prøve, med til tider litt møysommelige arbeidsoppgaver. I tillegg til at jeg har fått mye knall kunnskap om prosessene bak havforvalting og om de norske havområdene, som jeg ikke ville vært foruten. Ellers er jeg veldig fornøyd med å bli tatt godt imot og godt vare på hos Havforskningsinstituttet.
Skal jeg bare ta en mastergrad, så jeg håper uten tvil at vi ses igjen, HI!

  • Mimi

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *