Ute i felt og inne på laben


Hei, hei.

Nå begynner det å nærme seg slutten av praksisperioden min hos STIM. Jeg har allerede vært 100 timer i praksis, og hver eneste time har vært utrolig lærerikt og spennende.  Siden forrige gang dere hørte fra meg har jeg fått prøvd meg på både litt nye arbeidsoppgaver og litt av det samme jeg skrev om sist gang. Det har derfor blitt litt mer arbeid med blåskjell, der jeg har både vært med ut og hente, dissekere og skrape blåskjell. Mer om dette kan du lese i blogginnlegget mitt HER.

En av de nye tingene jeg har fått være med på er å reise ut i felt og hente inn sedimenter. Sedimentene ble hentet inn fra ulike stasjoner rundt et industriområde. Sedimentprøvene tas for å gjennomføre kjemiske analyser for å sjekke at ingen farlige kjemikalier blir sluppet ut i havområdet rundt. Sedimentene blir hentet opp med en grabb fra en båt, som du kan se på figur 1. For å arbeide med en grabb må man ha lest mange prosedyrer og ha formell opplæring i bruk. Jeg fikk derfor ikke operere grabben men fikk være med å observere hvordan arbeidet fungerer. Jeg fikk også være med å observere hvordan opplæringen blir gjort ettersom det var en ansatt i opplæring på det feltet. Etter å ha fått en gjennomgang av grabbprosedyrene fikk jeg derimot være ansvarlig for føring av feltjournal, klargjøring av poser og beholdere for sedimentene.

Figur 1: grabben som ble brukt for å hente opp sedimentene. Grabben hadde fire luker på toppen som kunne åpnes for å hente ut sedimentene.

Stasjonene rundt industriområdet hvor sedimentene skulle hentes fra, varierte i dybde på 20-400 meter under havet. På feltet jeg var med på var det tre ulike stasjoner hvor det ble hentet sedimenter fra. Det ble gjennomført rundt 5 grabb per stasjon. Det gjorde at det ble en lang dag på 12 timer ettersom det tar en del tid for grabben kommer ned til havbunnen. Grabben må nemlig ikke senkes ned for fort ettersom det kan føre til at den lukker seg før den når havbunnen. Hvis grabben lukker seg eller ikke lukker seg fullstendig må grabbet gjennomføres på nytt, det kan føre til at arbeidet tar enda lengre tid. Selv om dette skjedde noe ganger fløy tiden på feltet ettersom kapteinen på båten hadde mange historier å fortelle fra sin lange karriere.

Figur 2: leppefisken om ble hentet opp fra teinene. Fikk for det meste Bergnebb.

På det samme feltet var vi også ute og hentet inn leppefisk som hadde blitt fanget i teiner. Teinene var satt ut i området rundt industriområdet ett par dager tidligere. Leppefiskene ble fanget fordi de fungerer, i likhet med blåskjell, som bioindikatorer. Fisk kan akkumulere ulike stoffer, blant annet i leveren og galleblæren, og egner seg derfor til å teste for kjemikalier. Leppefisken som ble fanget ble etter feltet tatt med tilbake til laben. På laben veide vi leppefisken og målte lengden på dem, for så å fjerne galleblæren (figur 3). Galleblæren ble tatt ut for at den skulle bli sendt inn til en separat kjemisk analyse, mens resten av fisken ble sendt inn hel for kjemisk analyse.

Figur 3: hvordan vi målte lengden, veide og fjernet galleblæren til leppefiskene.

En annen arbeidsoppgave jeg har fått prøve meg på er nøkling av echinodermata. Nøkling og identifisering av marine bunnlevende organismer er en viktig del av C-undersøkelser (lese mer om C-undersøkelse HER og HER). I C-undersøkelser blir bunndyrene tatt opp fra havbunnen med en grabb. Alle bunndyrene fra grabben blir indentifisert inne på taksonomilaben. Identifisering av bunndyrene er viktig for å vite hvordan bunnforholdene er rundt anlegg og oljeinstallasjoner. Noen arter av bunndyr er for eksempel oftere til stede i forurensende områder, mens andre arter er sårbare for forurensing. Sammensetningen av artene og mengde av arten blir brukt til å gi en poengskår over miljøforholdene på havbunnen. På taksonomilaben fikk jeg prøve meg spesifikt på nøkling av sjøstjerner som hadde blitt tatt med inn fra en C-undersøkelse. Jeg var derfor veldig takknemlig for at vi allerede har lært om anatomien til sjøstjerner og har lært hvordan nøkler fungerer på biologistudiet. Det var fortsatt en del nye begreper som måte læres, så det var veldig greit at det er flere personer på STIM som kan mye om nøkling.

Figur 4: hvordan oppsettet ser ut inne på taksonomilaben. Her er jeg igang med å nøkle en slangestjerne.

I de siste 50 timene av praksisen min skal det bli en del mer nøkling av marine bunnlevende dyr, så det er bare å se frem til det siste blogginnlegget mitt.

Emma

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *