Undersøkelser med blåskjell og marine bunnlevende organismer 1


Heisann

Nå er jeg virkelig i gang og jeg har gjennomført 50 timer i praksis hos STIM. Jeg kan allerede nå avsløre at jeg har det utrolig gøy. STIM har gitt meg mange muligheter til utføre varierte og fagrelevante arbeidsoppgaver, og der alle de ansatte jeg har fått arbeid med har vært utrolig hyggelige og har svart på alle spørsmål jeg har stilt 😊. Så nå etter 50 timer kan jeg fortelle dere om de svært spennende arbeidsoppgavene jeg har fått prøve meg på.

Praksisen startet derimot ikke direkte på praktiske oppgaver, men med lesing og gjennomgang av prosedyrer. Og jeg kan innrømme det var en del prosedyrer, selv om jeg ikke var i nærheten av å måte lese alle. På universitet har jeg lært at alle trinn i forskning er viktig å dokumentere og gjennomføre presist, men opplevelsen hos STIM har åpnet øynene mine opp for nøyaktig hvor presist det må være. I marine miljøbiologiske undersøkelser som STIM gjennomfører må høy presisjon finne sted for at prøvene skal kunne gjentas senere og kunne sammenlignes. Lesingen av alle prosedyrene ga meg en forståelse over hva som er viktig i de ulike trinnene av undersøkelsene.

Etter å ha lest alle prosedyrene fikk jeg være med på ulike marine miljøundersøkelser. En av de første arbeidsoppgavene jeg fikk var å sortere bunndyrsprøver fra C-undersøkelser. I C-undersøkelser tas bunnprøver fra havbunnen på ulike testasjoner rundt anlegg. Disse prøvene brukes til blant annet å analysere bunndyrsfaunaen og kjemiske innholdet i sedimentet.  På sorteringslaben blir bunndyrene separert fra sedimentet og fordelt avhengig av hvilken rekke de tilhører (Annelida, Mollusca, Crustacea, Echinodermata og Varia), som du kan se på figur 1. Så det var svært nyttig at vi har lært om alle disse rekkene på biologistudiet. Det var så klart noen som var vanskeligere å vite hvor de skulle plasseres, heldigvis for meg var det to svært behjelpelige og kunnskapsrike personer til å hjelpe meg inne på laben.

Figur 1: Oppsettet på sorteringslaben. Dyrene blir lagt i en petriskål under et mikroskop. Basert på morfologi separeres de inn i ulike beholdere avhengig av hvilken rekke de tilhører.

Figur 2: ute for å hente blåskjell poser med båt og fra merder.

Jeg har også fått vært med på mange miljøundersøkelse der blåskjell blir brukt som bioindikator. Kjemiske forbindelser kan akkumulere i blåskjell fordi de er filterspisere, og de egner seg derfor til bruk å sjekke for kjemikalier som kan bli sluppet ut fra oppdrettsanlegg. Blåskjell blir brukt i miljøundersøkelser ved at de blant annet blir hengt fra merder i poser eller utplassert i nærheten av oppdrettsanlegg i poser fra bøyer. To av feltarbeidene jeg har vært med på gikk blant annet ut på å dra ut og hente inn blåskjell fra sånne poser, og sette ut nye blåskjell igjen. Disse blåskjellene blir så dissekerte hvor muskel, vev og organer bli fjernet og sendt til analyse for kjemikalier (som kan ses på figur 3).

Figur 3: viser hvordan blåskjellene blir dissekert og hvordan de bløte del av blåskjellet blir fjernet. Det blir så overført til et plastrør som skal sendes inn til analyse for kjemikalier.

Blåskjell blir også brukt til analyseres for flere andre kjemikaler ved at det settes bur langs strandsonen i nærheten av anlegg. For denne undersøkelsen blir blåskjellene sendt inn hele til firmaet som analyserer de for STIM. Min jobb i dette var å fjerne alt biologisk materiale fra utsiden av skjellene ettersom de vil forstyre analysene. Så på figur 4 kan du se meg skrape vekk blant annet rur fra blåskjell. Praksis hos STIM har derfor virkelig lært meg at blåskjell kan brukes til å analysere for mange ulike kjemiske stoffer og er utrolig mye brukt i marine miljøundersøkelser.

Figur 4: skraping blåskjell for å fjerne rur og annet biologisk materiale før blåskjellene blir sendt inn for kjemisk analyse.

Sist, men ikke minst har jeg også fått oppleve hjemmekontor. Det er kanskje ikke så merkverdig ettersom korona pågår. På hjemmekontoret var det snakke om en del lesning av teorier for undersøkelsesmetodene, noe som egentlig var veldig greit for å kunne få en forståelse av hva jeg gjorde senere. Hjemmekontor er også en god simulering av hvordan arbeid er under korona, selv for biologier, ettersom mange på STIM også har vært på hjemmekontor. Krysser fingrene for at koronasituasjonen holder seg bra sånn at det ikke blir alt for mye hjemmekontor.

Dere vil få høre mer om hva jeg har lært etter at 100 timer i praksis har gått 😉

Emma


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Undersøkelser med blåskjell og marine bunnlevende organismer