Da var 2/3 av «praksisen» allerede gjennomført. Siden forrige oppdatering har jeg hygget meg på hjemmekontoret med bl.a. Teamsmøter og referanse-sjekking.
Med en student-hverdag som allerede består av digitale forelesninger, gruppearbeid og innleveringer, må jeg innrømme at «praksisen» ikke skiller seg veldig ut fra en ellers digital hverdag. Samtidig så oppleves «praksis-arbeidet» mer stas enn selve skolearbeidet, ettersom jeg får bidra i ekte prosjekter som faktisk skal publiseres, i stedet for oppgaver som kun leses en gang av en emne-assistent.
I forrige blogginnlegg fortalte jeg om referansealfabetisering i SVO-rapporten. Siden den gang, har jeg gått gjennom hele referanselisten på ny og sjekket om alle oppgitte referanser er nevnt i selve rapportteksten. Litt møysommelig arbeid, men tiden flyr med en podkastepisode eller ti på øret. Og gjennom den lille rapportskrivings-erfaringen jeg har tilegnet meg i andre fag, har jeg endelig skjønt verdien av en skikkelig gjennomført referanseliste.
Det er nærmest euforisk å endelig finne en relevant artikkel basert på en gullgruve av kilder, som er listet pent og oversiktlig i artikkelens referanseliste – når du føler du har søkt deg i hjel på «Web of Science». Så selv om referanse-korrigeringen ikke har vært like euforisk, ser jeg absolutt verdien av den. I tillegg til at dette sannsynligvis bare er begynnelsen på min referanse-sorterende karriere, så det kan jo være en kjekk erfaring å ha med seg videre.
Bilder av kun en dataskjerm er gørrkjedelig å glane på, så da må jo en halv-klein selfie fra Faglig forum-møte være akkurat det som trengs for å sprite opp innlegget.
Ellers har jeg, som nevnt, deltatt på flere Teams-møter og seminarer. Bl.a. om SVO-rapporten, som straks er sprekkeklar for publisering. På seminarene holder forskere foredrag om sine spesifikke fagfelt/prosjekter, og det er ofte veldig interessant. Siste seminar handlet f.eks. om forurensende stoffer i hvaler, og mulige konsekvenser av dette.
Så informasjons-/faginnholdsmessig har praksisplassen lært meg mye spennende.
Og biologi-kunnskapene jeg har fra tidligere emner, har gjort det enklere å forstå flere av foredragene og diskusjonene i møtene. Samtidig har arbeidsoppgavene stort sett basert seg på redigering i Word og digitale møter. Jeg har derfor hatt mest bruk for de grunnleggende teknologiske ferdighetene som forventes av enhver student. Slike «kontor-ferdigheter» er jo stort sett relevant i de fleste jobbsammenhenger – så det skal man ikke kimse av – men fremtidsdrømmen er en arbeidshverdag preget av litt mer praktiske oppgaver.
Resten av tiden hos HI skal jeg jobbe en hel del med Excel, så det er bare å glede seg som en liten unge til neste (og siste) oppdatering!
– Mimi