Sortering av biomasse på hjemmekontor


Da var det på tide med mitt tredje blogginnlegg om praksistiden min i NINA. Siste tiden i praksis ble dessverre ikke helt som forventet, da omstendighetene rundt corona gjorde ting litt vanskelig. Vi fikk ikke vi ikke lenger tilgang til laben da hele campus ble stengt ned. Det første vi fikk arbeide med hjemme var å jobbe med dataen vi tidligere hadde transkribert i R, men dette viste seg å være vanskelig da ingen av oss er særlig kunnskapsrik i denne programvaren. En stund senere fikk vi beskjed om at vi heller kunne sortere biomasse, som var mulig å gjøre hjemmefra. Dette arbeidet er en del av INCLINE prosjektet. 

I denne delen av INCLINE studerer vi de indirekte effektene av klimaendringer på de to samme artene som ble brukt i frøspireeksperimentet, trefingerurt og fjellveronika. Vi ønsker å finne ut hvordan naboene til disse to artene påvirker dem, spesifikt om de konkurrerer for ressurser eller om de hjelper hverandre å holde seg i live. For finne ut av dette ble all biomasse, altså alle andre arter utenom trefingerurt og fjellveronika fjernet fra utvalgte plott. Dette ble gjort i plott som er plassert inne og utenfor OTC (open top chambers) for å se om det er ulikheter i det nåværende klimaet og fremtidig klima, da det er to grader varmere inne i OTC’ene. I tidligere eksperimenter har de funnet ut at ulike funksjonelle grupper har ulik effekt på andre arter. For eksempel fungerer moser som et slags teppe som holder jorden varm og fin for de andre artene. Vi sorterer derfor biomasse fordi vi ønsker å vite hvor mye vi hadde av hver funksjonelle gruppe før vi fjernet dem fra plottene, for å finne ut om mengden av de ulike funksjonelle gruppene har noe å si på veksten av trefingerurt og fjellveronika. 

De ulike funksjonelle gruppene vi sorterte biomassen i var:

  • Forbs
  • Bryofytter
  • Graminoider
  • Bregner
  • Woody plants (blåbær og liknende)
  • Rusk (alt brunt som ble igjen til slutt)

Å sortere biomasse er tidskrevende og pirkete arbied som krever mye tålmodighet, men det er ganske spennende å vite at man er med på å bidra med viktig arbeid til et større forskningsprosjekt.

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *