Hei!

Jeg har foreløpig kun vært hos Havforskningsinstituttet i Bergen én gang, men på den dagen pluss erfaringen jeg fikk i løpet av toktet jeg har fått være med på (innlegg om det kommer også) tenkte jeg å fortelle om innsamlingen av data om livshistorietrekkene til havmus.

Havmus (Bilde fra Havforskningsinstituttet.no)

Havmus (Chimaera monstrosa) er en bruskfisk som lever blant annet i norske farvann. Den kjennes lett igjen på kroppsformen, den lange piskaktige halen og ryggpiggen. Man må være forsiktig når man håndterer havmus, da piggen er giftig!

Min jobb på havforskningsinstituttet går ut på å undersøke fryst havmus som er hentet opp på tidligere tokt. Det er veldig lett å se om havmusen er hann eller hunn, da hannen har to stive parringsorganer (claspers på engelsk) som synes på selv de yngste hannene. Vi opplevde kun å ikke klare å bestemme kjønnet på ett individ av havmus. Vi samlet «ytre» data først; vekt, kjønn og lengde. Videre må man åpne opp havmusen for å sjekke hvilken modningsgrad den har, altså hvor individet er i reproduksjonssyklusen. Dette var ganske vanskelig å få kontroll på, men det ble lettere på toktet hvor vi hadde mye større variasjon i individene enn på lab, og jeg fikk sett alle modningsgradene med egne øyne istedenfor å bare se dem på et bilde. Vi tok også genetikkprøver og prøver fra magen.

Modningsbestemmelse av piggskate (Raja clavata) på tokt

På bildet ser du et eksempel på hva vi ser når vi åpner opp fiskene. Her ser vi en piggskatehunn som (om jeg ikke tar feil) har «født», og er i prossessen for å bli klar igjen. Dette kan man se på fargen og størrelsen på eggene, men det er en stund siden jeg har gjort dette pga koronasituasjonen så jeg skal ærlig si jeg ikke er sikker. Jeg har dessverre ikke tatt bilde av havmus (håper jeg får sjansen)!

Jeg syntes det var veldig kjekt å se de forskjellige stadiene med egne øyne, i forhold til når jeg prøvde å skjønne hva jeg så på i guideboken. På toktet fikk jeg også modningsbestemme andre arter, og man måtte ofte stå tre stykker bøyd over eggstokkene til en fisk for å klare å bestemme det, og det er jo litt morsomt.
Det var også kjekt å føle at jeg mestret det mer etter hvert, og jeg ble mer selvsikker og spurte forskerne mindre spørsmål (men jeg spurte så klart heller et spørsmål for mye enn for lite!).

Jeg håper jeg får komt meg tilbake på lab nå som koronasituasjonen kanskje roer seg litt, men hvis ikke skal jeg nok gjøre noe digitalt arbeid. Det blir spennende å se hva tiden bringer, men det har vært veldig lærerikt til nå! 😊

-Guri