Etter lange dager med sopp-arbeid kom endelig første mulighet for feltarbeid ute ved Lyngøy på Tysnes.
Lyngøy er det største fuglereservatet i Hordaland og har vært et fuglereservat for mer enn 10 år. På øya er det mest gråmåker, sildemåker og svartbak.
Dette ville bli nesten en hel dags arbeid tidlig på morgenen og utover for å ikke plage fuglene midt på dagen når de er mest aktive. Det er også observert oter, så det var satt ut flere jakt kamera ut over øya i håp om å få bilde av den. Det var også satt ut kamera for oversikt av måkepopulasjonen. Første dagen skulle det utføres skiftning av batteri og Sim kort hos kameraene. Det var med en ornitolog (sjefen) og en masterstudent med fokus på oter.
De forskjellige måkeartene man forventer og møte på er sildemåke, svartbak og gråmåke hvor gråmåke er den mer vanlige arten. Det er over 400 fuglereir utover øya som var viktig og se opp for slik at man ikke tråkket på noen av eggene eller fugleungene, hvis de hadde klekket. Etter det var gjort, tok vi tid for å se etter merking hos noen av måkene. Når man først er ute og går i territoriet til måkene, flyr de i været og er ikke særlig fornøyd og ha besøk, men hvis man setter seg ned og venter en stund, tar de seg til og roe seg ned og lande slik at man kan se om de har merking på bein med kikkert. På slutten tok vi og heiv ut mat til måkene mens vi var på båt for å få bra bilder av fuglene, hvor vi var heldige nok å få et bilde av havørn som kom flyvende forbi. Når båten var parkert på land, tok ornitologen seg frihet til å markere en svane som kom svømmende forbi, som bildene viser.
Nærmere juni-juli begynner eggene til måker å klekke. Det er to ting som ønskes og utføres rundt denne tiden; Den ene er å telle reir og hvor mange egg det er i hvert reir til hver måke art før de klekker, og andre er fangst av måker for markering rundt klekkings perioden.
Ene feltturen vi skulle på trenges det og markere omtrentlig hvor alle reirene var og hvor mange vi kunne finne før de fleste skulle klekke. Så vi dro ut rundt mai og vandret rundt øya veldig nøye rundt områder det skulle være reir. Vi tok med en del utstyr for å utføre arbeidet, som måler for å sjekke lengde og bredde på eggene, vekt og GPS for å markere hvor hvert reir var lokalisert på øyen. Det trengtes og skrive med hvor mange egg og hva slags art det var fra, så en skrivebok ble også tatt med for notater. I Begynnelsen var utfordringen å følge med hvor man tråkket for å unngå og tråkke på reir, og greie og lokalisere dem slik at ornitolog kunne identifisere art og antall egg hvor alt ble skrevet ned i bok.
Rundt hver 20ende reir vi fant tok vi tid til å sjekke vekt og lengde på eggene, helst når det var 3 egg og teste. Som vanlig legger gråmåker 3 egg, og det gir mer resultater og gå etter reir med helst 3 egg. Med å skrive ned størrelse og vekt får man data som kan sammenlignes med resultater fra årene før og se om det er noen store forandringer. Selv om vi skal ha dratt ut tidligere enn når egg forventes og klekkes finner man fortsatt noen fugleunger liggende rundt. Til sammen fant vi 365 reir hvor godt over halvparten var gråmåke, som er forventet.
Andre turen var mer fokus på og fange voksne individer for markering. Dette ble utført med og sette en felle over reiret som fuglene ville gå inn i når de skulle legge seg i reiret, og dermed lukket døren de gikk inn i seg, slik at vi kan få ta på fuglen uten å skade den for seinere markering. Fuglene som vi fanget ble puttet i hundebur midlertidig før vi fikk bert de bort hvor utstyret var for markering. Vi målte vinge og telte fjær for å se om de var i gang med fjærdrakt skifte, gitt at måker skifter alle fjærene i løpet av et år. Vi målte vekten og tok små blodprøver.
Etter arbeidet med måke var ferdig, var det ventetid til den 8.juli før fjellrev arbeid skulle begynne. Den første dagen på leiren var informasjon hvordan man skal jobbe med levende dyr, håndtere de og legge merke til sykdommer, plager eller stress. Dette ble gjennomgått nøye, gitt at vi skulle lære det slik at vi skulle ha mulighet og jobbe med dyrene ute i naturen og at fjellreven er utrydningstruet. Etter det teoretiske, flyttet vi over til det praktiske. Det ble gjort forskjellige oppgaver på bamser og ekte biter fra en utstoppet rev for å bli vandt til arbeidet som var planlagt. Det var måling av bakbein, klipping av øret for merking, klipping av negl og pels for seinere DNA sjekk og chipping bak i nakken. Det var for å gi et overblikk av arbeidet som skulle gjøres.
Vi som var det som første gangs skulle ikke utføre dette arbeidet på levende fjellrev gitt at det var for få valper på campen. Gitt det var så få valper ønsket veterinæren på stedet at kun de som har gjort arbeidet før skal øve seg på de som var på campen så de kunne være klare for ville individer ute i naturen. Dagen etter var det opp til campen, som var på toppen av et fjell hvor det var flere innhegninger hvor noen få fjellrev grupper var plassert. Det er omtrentlig et par med vokse per innhegning og usikkert på antall valper per par.
Ved campen jobbes det kraftig med og øke bestanden av fjellrev. Det er usikkert om det har blitt noen stor økning av fjellrev, gitt at arten er fortsatt kritisk truet i Norge. Arten er ikke utrydningstruet i andre land hvor arten blir funnet, heldigvis. Dette har mye med klimaforandringer, rødrev som konkurrent, mangel på åtsel og lemmen populasjonen som også er kritisk lav. Populasjonen blir nøye fulgt med på gjennom flere prosjekter.
Her ser man bilde av innhegning og feller man bruker for å fange reven, hva den fraktes i, og filmsnutter av fjellrev inne i innhegning:
Videoene viser hvordan fjellreven varsler andre rever når det er trusler i området. Vi var inne i en innhegning for å se om det var aktivitet, og fikk kjapt beskjed av en av valpene at vi ikke var ønsket. I slike situasjoner hvor reven viser tydelig at den er stresset eller plaget, skal vi simpelt forlate innhegningen slik at de får vært i fred.
Det var kun 17 valper på campen, når det tidligere har vært mange flere. De neste dagene skal brukes på og bygge hi til revene på campen, utflukter til forskjellige fjellrev hi ute i naturen for oversikt om det er kommet valper som er store nok for markering, og utsetting av feller, chipping og DNA prøver.