Rognplanting i Aurlandsvassdraget 2


Aurlandsvassdraget var tidligere kjent for attraktive fiskemuligheter, særlig for sjøaure, men også laks. Etter vannkraftregulering av elven på 1970-tallet ble det mye mindre fangst i elven og det ble utført studier som tilsa at kraftverket spilte en viktig rolle (LFI-rapport nr.221, 2013). Det er tidligere gjort tiltak i elven som å legge ut grus for å forbedre gytearealet. E-CO som driver vannkraftverket i Aurlandsvassdgaet, driver også ett klekkeri for å sørge for at den lokale fiskebestanden kan komme seg tilbake til sitt potensiale. LFI er med som oppdragsgiver når lakserognen fra klekkeriet skal plantes i Aurlandsvassdraget og jeg var så heldig å få delta på denne nydelige feltturen. Aurlandsdalen byr på fine naturopplevelser og med gode værforhold på toppen av det hele, ble denne turen utrolig flott! Feltturen var i mars, men ettersom det tok litt tid å få tilgang på bildene ble innlegget postet nå.

Lokal stamfisk i klekkeriet (Foto: personlig arkiv)

 

Det som var ekstra stas med denne feltturen var jo å få se alle leddene i prosessen, og i pauser i løpet av dagene hadde jeg dere i tankene og tok derfor masse bilder som kommer på løpende bånd her nå.

Lakserogn med øyeflekk (foto: LFI arkiv)

 

Rognen på klekkeriet som jeg senere skulle bære i bøtter i litersvis er en kostbar ressurs. Eggene er strøket ut av hun-laksen og melken strøket ut av han-laksen, etterfulgt av at eggene fertiliseres og oppbevares i gunstige forhold på klekkeriet. Noe av rognen ble også plantet ut i bokser som sett på høyre bilde over. Dette var fordi at når yngelen klekker kommer de seg lett ut av boksen, men alle de døde eggene vil ligge igjen inni boksen. Dermed er deler av eggene satt ut på denne måten for å sjekke egg-overlevelsen fra årets rognplanting.

Sebastian Stranzl, meg og Espen Olsen Espedal fra LFI er her i gang med den første rognplantingen. På elvebreddene står E-CO ansatte klare med nye bøtter med grus og rogn. (foto: LFI arkiv)

Her bærer jeg bøtter med stein til kollega Espen Olsen Espedal (LFI) som er i god gang med å grave en gytegrop. (foto: LFI arkiv)

Å skaffe rognen er som nevnt en tidkrevende prosesss og jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg fikk høre «husk å gå forsiktig med bøtten», fra tilskuere på elvebredden. På klekkeriet har de virkelig lagt sjela si i å produsere denne rognen, så jeg var ikke høy i hatten da jeg bærte den første bøtten på glatte algebelagte steiner. Etterhvert gikk det seg til og jeg pustet lettet ut etter all rognen var plantet (med minimalt svinn!). Det var ikke bare rogn som skulle bæres oppover elven, men også grus. Dette for å sikre at rognen lå trygt i gytegropen. Feltturen ble dermed også en to dagers treningsøkt, og helt ærlig et etterlengtet avbrekk fra lesesalen. Jeg har lagt med en videosnutt slik at dere kan få se hvordan selve rognplantingen foregår.

Rognplanting i Aurlandsvassdraget! (foto: LFI arkiv)

I pausene av denne feltturen var det bare å ta inn den fantastiske naturen, det er trygt og si at laksen i Aurland ikke kunne bedt om et finere fødested.

Den lysere grusen viser hvor en LFI-designet gytegrop befinner seg. Her er en boks med rogn gravd ned og det røde båndet stikker opp slik at det er lett å finne frem etter klekking for å undersøke egg-overlevelse (foto: LFI arkiv)

Finere arbeidsforhold på felttur skal man lete lenge etter! (foto: LFI arkiv)

Tillot meg å ta et turistpreget poseringsbilde ved elvebredden, jeg har hørt dette er obligatorisk som blogger? (foto: LFI arkiv)

Bilde demonstrerer hvor stort team som deltok på denne feltturen. (foto: LFI arkiv)

 

Under internshippet hos LFI har jeg fått et godt helhetsbilde av oppbyggingen av forskningsprosjekter i ferskvannsøkologi, samt å få innsikt i metodene som brukes gjennom rapportlesing og mine 140 timer i felt.

Jeg har gjennom perioden vært med på hele prosessen fra merking av fisk, montering av antenner og analyse av data. Samt å være med ved undersøkelse av tilstanden til fisk i vassdrag gjennom å ta vannprøver, sedimentprøver og undersøkelse av egg-overlevelse. Jeg har også fått innsikt i hvilke utbedringstiltak som er aktuelle ved ulike problemstillinger og få tatt del i rognplanting for å få opp populasjonstallet. Jeg vil avslutningsvis takke Universitet i Bergen for å satse på praksisfag som bio298 ettersom det gir god arbeidsmotivasjon, stort læringsutbytte og ikke minst en bekreftelse på at biologi er riktig studieretning for meg. Sist, men ikke minst vil jeg takke LFI for et utrolig godt samarbeid gjennom semesteret! Jeg er svært takknemlig for denne læringsprosessen og alle de fantastiske kollegene jeg har fått arbeide sammen med i perioden.

Jeg kan bekrefte at ferskvannsøkologi, er noe jeg kunne tenke meg og jobbe mer med.

 

 

 

 

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 tanker om “Rognplanting i Aurlandsvassdraget