Mine tanker og refleksjoner etter 100 timer hos Ocean Bergen.


Hei igjen! Da har jeg vært utplassert hos Ocean Bergen i over 100 timer, og gjett om det har gått fort!

Siden sist har arbeidet vært mye det samme. For det meste går det i høsting og prosessering av biomasse og noe forberedelse av strukturer som skal settes ut til neste omgang. Er ikke så utrolig mye mer å si om det arbeidet fra sist gang til nå enn at det er veldig variable mengder arbeid fra struktur type til struktur type. Én struktur kan ha utrolig mye biomasse som er i veldig god stand uten noe særlig urenheter, mens på en annen struktur kan biomassen være full i mudder, tang, plastikk og andre ting som sakker ned arbeidet da dette må lukes ut før biomassen kan prosesseres. Det virker som nevnt i forrige blogg som veldig simpelt arbeid, men jeg begynner å se at det er bare en del av grovarbeidet i et større forsøk. Jeg ser nå at alt som blir gjort er for å finne ut av hva som funker. Hvilke strukturer og metoder som er mest gunstige å bruke, hvilke problemer de kan forvente med dem, hvordan dette påvirker kvaliteten på biomassen, osv. Det føles i grunnen som en oppskalert variant av et labbforsøk i den forstand, men med mye mer ansvar i hvert trinn.

Noe annet jeg har fått være med på som har vært utrolig kjekt og spennende er at jeg fikk lov til å assistere Hellen, en forsker hos Ocean Bergen, med et forsøk. I dette forsøket ble det gjort CTD målinger av vannet dyrene filtrerer, og morfometri og respirometri av dyrene. Det var veldig spennende og kjekt å få ta del i en mer spesifikk del av forskningen enn det jeg hadde fått tidligere i prosesseringen. Her følte jeg virkelig at jeg kunne ta i bruk ferdighetene jeg har tilegnet meg gjennom studiet da jeg har vært borti både morfometri or respirometri tidligere i andre labbkurs og feltkurs.

Det som også har vært veldig spennende de siste ukene har vært å se hvordan gonadene til tunikatene har begynt å modnes da vi nærmer oss reproduksjonstiden deres med stormskritt. Jeg har fått se hvordan eggene begynner å modnes i ovariene hos noen individer, og hos andre hvordan eggene allerede har begynt å trekke opp i egglederne. Ovariene ser noe lunne ut som runde oransje eggerører mens egglederne med egg i ser ut som lengre oransje pølser. En annen indikasjon på at reproduksjonstiden nærmer seg er fargen på sjøen, som nå har blitt veldig grønn på grunn av algeblomstringen.

Figur 1: Bilde av C. Intestinalis egg i eggleder (venstre bilde) og ovariet til C. Intestinalis (høyre).

Alt jeg har opplevd frem til nå har fått meg til å skjønne i større grad hvorfor det har vært så mye fokus på labbarbeid i løpet av studiet. Alt som jeg får delta i hos Ocean Bergen er på en eller annen måte en del av forskningen deres for å finne en effektiv og lønnsom måte å bruke tunikater på. Det har vært veldig kjekt å se hvor mye kunnskap som ligger bak arbeidet, både biologisk kunnskap om C. Intestinalis og økosystemet de høstes fra, men også om akvakultur og prosesseringen av disse dyrene. Det har også vært kjekt å se hvor mye biologisk kunnskap jeg sitter på som kan komme til nytte for eksempel når vi så på kjønnsmodningen til dyrene og når jeg fikk ta del i forskningsarbeidet til Helen.

Gleder meg veldig til å se hva mer som skjer frem mot slutten av oppholdet mitt her.

– Anton

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *