Etter litt over 100 timer på HI, havforskningsinstituttet, er tiden kommet for en ny oppdatering på hvordan dagene mine på HI er. Jeg trives fortsatt godt med å jobbe på zoo-laboratoriet på HI. Ting er egentlig som ved forrige blogginnlegg. Jeg veier fortsatt biomassen av zooplankton, veier tomme aluminium skåler som blir brukt til biomasse og plukker ut fiskeegg fra prøver og tar bilde av eggene.

Det som er nytt siden forrige blogginnlegg er at jeg har sett på biomasse data fra databasen til HI. Jeg har fokusert på Svinøysnittet og data fra 2017 ved månedene April, Mai og November. Svinøysnittet er et snitt som har flere stasjoner fra kysten og utover i Norskehavet. Her blir det tatt biomasse prøver fire til fem ganer i året, ved ulike årstider. Jeg skrev i forrige blogginnlegg at biomasse prøvene som blir tatt på hver stasjon blir delt i to, der den ene delen blir bevart i formaldehyd og seinere artsbestemt. Mens biomassen blir beregnet fra den andre halvdelen av prøven som blir lagt i aluminium skåler, tørket og deretter blir tørrvekten veid. Under (figur 1-3) ser dere hvor mye biomasse det er i månedene April, Mai og November. Hver av prikkene på kartet er en stasjon der biomasseprøver blir tatt, der fargen og størrelsen på prikkene forteller hvor mye biomasse som ble funnet, i tørrvekt. Man kan se at det er en god del mer biomasse om våren, i forhold til November. Dette gir mening siden det er oppblomstring av planteplankton skjer på våren, som er mat for zooplankton.

Figur 1 Biomasse av zooplankton fra Svinøysnittet April 2017. Bilde: Zoo-laboratorium Havforskningsinstituttet

Figur 2 Biomasse av zooplankton fra Svinøysnittet Mai 2017. Bilde: Zoo-laboratorium Havforskningsinstituttet

Figur 3 Biomasse av zooplankton fra Svinøysnittet November 2017. Bilde: Zoo-laboratorium Havforskningsinstituttet

Fra figurene kan man også se at det mer biomasse nærmere kysten enn lengre ute i havet, særlig i April og November. Noe som kan skyldes mer varme, næringssalter og klorofyll nærmere kysten som gjør det lettere for zooplankton. Dette skal jeg etter planen se nærmere på i neste uke, jeg skal sammenligne mengde biomasse med temperatur, næringssalter og klorofyll. Dette er data som også blir tatt på de samme stasjonene som biomassen. Jeg kommer ellers til å fortsette med de arbeidsoppgavene jeg har hatt til nå, veie aluminium skåler, veie biomasse, plukke ut fiskeegg fra prøver og ta bilder av dem.