Forsmak på en variert arbeidshverdag 1


I sist innlegg kunne du lese litt om meg som person og hvilke forventninger jeg hadde ovenfor min praksisperiode hos LFI. For å summere dem kort hadde jeg et ønske om å få en innsikt i biologenes jobbhverdag, et håp om å få bli med i feltarbeid og en skrekkblandet fryd til hvilke arbeidsoppgaver som lå i vente. Dette blogginnlegget er alt i alt ment som en ordentlig gladmelding. Jeg hadde nemlig ikke noe å bekymre meg for! På LFI jobber det utrolig dyktige forskere som gir opplæring i alle arbeidsoppgaver de ønsker at jeg skal utføre. Det er en avdeling med et utrolig godt arbeidsmiljø, hvor det alltid er takhøyde for at noen stiller spørsmål til hva enn de måtte lure på. Jeg har fått en god innsikt i arbeidshverdagen til flere av de ansatte og føler jeg er blitt godt inkludert i gruppen. Jeg har i hovedsak vært på LFI hver mandag, sammen med en medstudent Sigurd (se Sigurd – NORCE) og vi har hatt svært varierte arbeidsoppgaver. Sist men ikke minst har jeg i løpet av de første 50 arbeidstimene mine fått være med flere dager ute i feltarbeid! Her kommer noen av høydepunktene fra perioden:

Første dag på LFI
Vi hoppet i det, rett ut å teste ulikt utstyr slik at vi begge skal ha klart utstyr når muligheten byr seg til å dra på feltarbeid. På LFI er det mye av feltarbeidet som blir planlagt på kort varsel, dette er i hovedsak grunnet at værforhold og vannstand er viktige faktorer å forholde seg til. Derfor må vi sikre oss at utstyret er klart fra starten.

Testing av tørrdrakter i vinterkalde Store Lungegårdsvann. Foto: personlig arkiv.

Laboratoriet arbeid – vevsprøver.
Det er en del laboratoriearbeid hos LFI og jeg har fått delta på å ta vevsprøver av hjerte, lunge og hjerne nyre som skulle sendes til laboratoriet for test-taging. Disse vevsprøvene ble tatt grunnet at fisken skulle undersøkes for ulike sykdommer. Prøvetaking som dette er et viktig verktøy for å kartlegge fiskehelsen av ulike populasjoner langs norskekysten. Vi samlet også inn data som skjellprøver og otolitter (ørestein med vekstringer) slik at fiskens alder kan anslås.

Vevsprøver på laboratoriet er konsentrasjonsarbeid når fisken er så liten, men etter en stund ble det god flyt i arbeidet. Foto: personlig arkiv

Laboratoriearbeid – lakselus
Ellers så har jeg vært med å telle lakselus på Sjøørret. Dette er også en viktig metode som er tatt i bruk for å kartlegge fiskehelse. Lakselusen er en stor trussel for laksefiskene og sjøørreten er særlig utsatt for denne parasitten. Det viktig å kartlegge hvilke populasjoner som har høy tetthet av lakselus og da er lakselustelling et godt verktøy. Vi bestemte hvilke av de fire livsstadiene (copepoditt, chalimus, pre-adult og adult) lusen befinner seg i. Det er nemlig slik at de større lakselusene kan bevege seg rundt på fisken mens de beiter og dermed gi et stort skadeomfang. De voksne hunnene ble også karakterisert etter om de hadde eggstrenger eller ikke og som du ser på bildet under er de ganske lange i forhold til kroppslengden. En eggstreng kan bære 300 egg og dermed kan en lakselus alene være bærer av 600 egg som slippes ut i vannsøylen som larver på jakt etter nye offer! Lakselusen er kjent som et stort problem i Norge over flere tiår og sprer seg særlig lett i oppdrettsmerd. Dette er veldig uønsket grunnet at mange av oppdrettene ligger i mindre fjordsystemer hvor det kan føre til at det blir stor tetthet av lakselus-larver i fjorden. Om det er høyt lusepress når smolten (unge laksefisker) vandrer fra sitt fødselsted i ferskvannselvene og ut i fjordene kan dette føre til at de får mye uønsket lus. Når det er 0,1 lakselus per gram kroppsvekt hos laksefisken er det regnet å være skadelig. For høy tetthet, kan være dødelig.

Bilde viser lakselus i livsstadiene: copepoditt, pre-adult hann, adult hun uten eggleder. Foto: personlig arkiv

Lakselus i munnhulen hos Sjøørret. Foto: personlig arkiv

Lakselusen, kan noen ganger gjemme seg i gjellelokk eller munnhule tiltross for at den ikke spiser noe der, dermed gjelder det å være fokusert for å telle alle lusene. Foto: personlig arkiv

Klekkeriet på Voss – merking av smolt
På Voss klekkeri fikk jeg være med på å merke en del fisk under oppsyn av ekspertene. I hovedsak var arbeidsoppgaven min i løpet av dagen å måle og veie smolten. All informasjon om fisken blir lagret i en database hvor identitetsnummeret i fiskens PIT-merke (passive integratied transporders) vil kunne spores ved hjelp av antenner i en rekke elver som detekterer merket fisk som passerer antennen. Dette gir spennende data som kan analyseres fiskens vandringsmønster gjennom livet.

Her sitter jeg i skrekkblandet fryd for å sikre at all data blir riktig registrert på smolten som Voss klekkeri har brukt mye til og kjærlighet på å fostre opp. Foto: personlig arkiv

Feltarbeid for å finne PIT-merker
Det er etter det jeg vet lite studert hvor vanlig det er at fisken mister sitt PIT-merke. Derfor dro vi en gruppe på tre studenter for å finne gamle PIT-merker i Apeltunelven. Dette utførte vi med en detektor som kunne plukke opp signalene til PIT-merkene. En del av PIT-merkene ble funnet i gamle gytegroper, som kan tyde på at fisken under gyting kan miste sitt merke.

Meg, Samuel og Sigurd får en liten energipåfyll etter noen timer i Apeltunelven. Foto: personlig arkiv

Den store festen.
Nå har det seg slik at jeg har lagt opp studieplanen perfekt for deltakelse på LFI’s 50-års dag. Det viste seg å være en god avgjørelse. Her er det ikke noe annet og gjøre enn å SKRYTE. Man skal lete lenge etter en gruppe med lignende engasjement og formidlingsevne. Med over 100 gjester i salen var det ingen gjesping tross tettpakket program med foredrag fra frokost til middag. Alle som var med på dagen var mektig imponerte, og kanskje mest av alt oss studenter som fikk en unik mulighet til å gjøre litt networking og fråtse i hotellbuffeten til både lunsj og middag.

Bilde er tatt under ett strålende foredrag av LFI forsker, Sven Erik Gabrielsen (til venstre). Til høyre i bilde er linselus, operasanger, strålende konferansier og LFI fagkonsulent Eirik Straume Normann. Foto: LFI arkiv.

Oppsummert: svært takknemlig for denne muligheten, og arbeidet til nå! Ser lyst på fremtiden som biolog.

Det kommer to innlegg til før sommeren, og jeg kan avsløre at det er mer spennende feltarbeid i vente. Poster innleggene etter hvert på min LinkedIn profil.

 

 

(Anbefalt lesing fra ansatte ved LFI siden sist er denne Kronikken i BT – Næringslivet og miljø er ikke motsetninger)


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Forsmak på en variert arbeidshverdag

  • Marianne Svanevik

    Det er så utrolig gøy å følge med deg Cecilie! Lykke til videre på din reise gjennom spennende studier!