Nye perspektiv på tidsbruken i forskning 1


Hei, igjen!

Jeg er nå godt i gang med praksisen min ved Ocean Bergen, og har fått være med på mye nytt!
Ocean Bergen driver som tidligere nevnt på med tunikater (Ciona intestinalis), som de oppdretter og prosesserer om til produkt. Dette er en relativt ny art å drive oppdrett på, og Ocean Bergen er en forsknings- og utviklingsbedrift som har holdt på i noen år for finne ut av hvordan dette best gjøres. Her jobber det flere forskere, og det er alltid noen å spørre dersom jeg lurer på noe.

Ganske grei utsikt fra «kontoret» også!

De siste ukene har jeg nå fått prøvd litt forskjellige arbeidsoppgaver, og har fått sett hele verdikjeden. Siden Ocean Bergen driver med forskning kan det hele minne om et stort forsøk, hvor de henter inn data ved innhøsting og prosessering av tunikatene, hvor alt blir metodisk skrevet ned og dokumentert, for å så bli analysert senere. Dataen blir brukt til å øke kunnskapen om tunikatene og produksjonen, slik at neste års innhøsting kan bli enda bedre. Dette har jeg kjennskap til fra studiet, hvor vi har hatt laboratorieforsøk og feltkurs, men det som ikke har kommet frem tidligere er hvor mye av tiden som er brukt på forberedelse av forsøket. Det er mye planlegging og utstyr som skal klargjøres for å kunne produsere videre, og forhåpentligvis også for å forbedre produksjonen.
Derfor har mye tid gått med på å vaske og forberede utstyr, i tillegg til prosessering av biomasse. Den må hentes opp fra havet, og så bearbeides for oppbevaring og videresending. Dette er motsatt av hva jeg er vandt med fra studiet, hvor det er analysen av dataen som tar aller mest tid og forbereding lite. Dermed har jeg lært noe om hvordan forskningen i biologi foregår i virkeligheten!

Hvordan produksjonen og prosesseringen av tunikater foregår finnes det ikke akkurat noen standard på, så det er mye diskutering og planlegging av små og store måter for å forbedre og gjøre det enklere i fremtiden. For å få til dette kreves det kunnskap fra mange forskjellige fagretninger, da alt fra maskiner til økosystemet må spille på lag.

 

 

Akvarie med tunikater og litt forskjellige arter som vi har funnet.

 

Under vår-sesongen foregår det aller meste av arbeidet ute, både ute på båt og på havnen. Dette har noen fordeler, for eksempel at vi kan sette opp et akvarium med dyr vi har funnet side om side ved der vi jobber (se bilde). Ellers er det også veldig fin utsikt å se på når man jobber, da særlig om det er fint vær. Jobben er ganske fysisk, men jeg fryktet at det skulle være tyngre enn det er. De har fått på plass maskiner som tar mye av de tunge løftene, nå er det mest flytting av store, fulle beholdere som fortsatt må gjøres uten maskiner, men det er heldigvis lov å samarbeide om det blir for tungt!

Vi blogges snart igjen, men det er bare å legge igjen en kommentar om du har noen spørsmål eller innspill i mellomtiden!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Nye perspektiv på tidsbruken i forskning

  • Gaute Velle

    Enig. Forskning tar tid og planlegging er helt essensielt! Det har jeg lært av å ta for lett på planleggingen.