Barlind og gjess 2


Nå har det gått en stund siden sist blogginnlegg. 100 av 140 timers arbeid er gjennomført og jeg begynner å nærme meg slutten på eventyret. Siden sist har jeg fått vært med på litt forskjellig, blant annet har vi sett en del på oppfølging av barlindbestandene vi har her i Hordaland. Barlind (Taxus baccata) er et bartre som vi ikke finner store bestander av rundt om i Norge, men som vi har en del av i Hordaland.

Ung barlind uten beskyttelse. Jeg har desverre mistet bildene av barlindene med beskyttelse.

 

Gammel, fredet barlind.

 

Hjort har en variert diett, hvor små barlindtrær er utsatt om de blir oppdaget. Etter den kalde vinteren i 2009, ble hjorten så desperat at den også startet å spise bark av voksne barlindtrær. Noen hjorter i enkelt reservater fant ut at dette var godt, og fortsatte med å beite på større barlindtrær, noe som har ført til et problem i barlind naturreservatene. Det blir gjort årlig oppfølgning hvor en registrerer antall av trær, fra et spesifikt utvalg, som har blitt beitet på. Tiltak som er gjort for å ta vare på barlindbestandene er beitebeskyttelse. Ragni har da gjerdet inn stammen til enkelte frøtrær, slik at de ikke risikerer å bli beitet på.

Et bussskur som også fungerer for fugletitting.

 

Jeg har aldri telt grågås (Anser anser) før, men dette fikk jeg prøve meg på i år. Vi kjørte over hele Osterøy kommune og det ble den lengste arbeidsdagen hittil! Det var vanskelig å ha kontroll på hvem som allerede var blitt telt eller ikke, ettersom grågåsene beveget seg rundt om kring. Jeg var ikke den beste grågås-telleren, men fikk litt mer teken på det etter hvert. I dagene etter vi telte grågås, følte jeg at jeg så grågås over alt.

Dataen som samles inn ute i felt er ikke like systematisk slik jeg så for meg at det skulle være. Det meste går ut på å få et overblikk over områder og bestander, eller at en får data som brukes til å bekrefte det en allerede vet. Et eksempel på dette er registrering av beiting på barlind. Vi vet at hjorten beiter på barlind, som fører til at mange av dem dør. Å ha data på dette fører til at en kan presentere dette faglig.

Jeg har ikke gjort så mange spesifikke oppgaver alene når jeg har jobbet sammen med SNO. Det er kun en ansatt som har ansvar for områdene her i Hordaland, og det er begrenset ressurser tilgjengelig (som for eksempel bil) for at jeg kan ha ansvar alene for oppgaver. I tillegg har jeg ikke kompetanse til å gjennomføre mange av oppgavene (bruk av verktøy, kjøre med tilhenger etc.). Det har blitt til at jeg for det meste observerer fra siden, og tar del i de oppgavene som det trengs to til.

Nå er det bare noen få timer igjen før jeg er ferdig med praksisen.


Legg igjen en kommentar til Marthe Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

2 thoughts on “Barlind og gjess

  • Frida

    Så spennende å lese hvordan praksisperioden din har vært. Det virker som du har hatt varierte oppgavee og fått sett flere deler av jobbene en kan få i fremtiden. Hvorfor har vi mer barlind her i Hordaland?

  • Marthe

    virker veldig kjekt å få være del av flere ulike arbeidsoppgaver, noe som muligens gir deg en pekepinn på fremtidige karrierevalg. Er det gjort flere tiltak for å beskytte barlinden utenom beitebeskyttelse rundt stammene?