Økosystemtokt med G.O. Sars 3


Økosystemtoktet er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Danmark, Island, Færøyene og Russland. Toktet er det primære toktet for akustisk mengdemåling av norsk vårgytende sild og kolmule i beiteområdene. Toktet foregikk på det flotte skipet G.O. Sars hvor vi dro nord-vestover ut i havet fra Tromsø. Jeg var med på økosystemtokt del 2, hvor jeg fikk jobbe med to grupper: Pelagisk og plankton. Toktet startet med en god del sjø, og jeg var ikke helt ikke på bølgelengde med havbølgene de to første dagene. Heldigvis gikk det fort over denne gangen også.

 

 

Til venstre: Utsikt fra lugaren min. Til Høyre: Et av mange malerier som hang om bord (Dette var favoritten min).

På planktongruppen bestod vaktene av å ta (slik som på forrige tokt) CTD, WPII og algehåv-prøver. På denne turen brukte de også noe som heter MOC, som er et multinett med 9 nett som åpnes og lukkes på ulike dyp. Siden den slippes ut fra siden, kunne den finne på å krølle seg sammen hvis det var mye strøm, og vi ble nødt til å enten kaste prøven eller prøve igjen.

Venstre: Mannskap som drar opp WPII-håven. Midten: Utsikt langt ut i Barentshavet mens vi venter på MOC-en. Høyre: Krilltrål

 

Vi fikk også tatt i bruk en krilltrål, hvor vi fikk opp en god blanding av flotte skapninger. Fra venstre: Paraeuchaeta, amfipoder, krill og reker – Blekksprut – Periphylla periphylla

Med den pelagiske gruppen fikk jeg være med å ta imot og bearbeide prøvene som vi fikk i trålen. Som oftest fikk vi sild når det var tråling høyt oppe i vannmassen og kolmule, snabeluer, rognkjeks, hyse, periphylla, lysprikkfisk og laksetobis når det var dypere tråling. Sild og kolmule ble bearbeidet på fiskelabben hvor den ble målt for: vekt, lengdemål, fettprosent, parasitter, mageinnhold, lever (med parasitter), kjønn og kjønnsstadier og alder fra skjell og otolitter.

Sild, sild og mere sild

 

Bearbeiding av sild – 10 poser med mageinnhold – måling av fettprosent

 

På sildeprøvene ble det samlet inn både skjell og otolitter, fordi otolittene er så små og det trengs gjerne begge deler for å bestemme alderen. Til venstre: Innsamling av skjell fra sild. Til høyre: Små silde-otolitter i forhold til store kolmule-otolitter.

 

Fra venstre: Snabeluer (med parasitter), rognkjeks og en hyse på 4kg.

Jeg opplevde dette toktet som mer sosialt. Når vi ventet mellom stasjonene samlet vi oss i en sofagruppe hvor det var enten tv-titting eller bare strikking og småspising. Annenhver kveld var det ostebuffé i messen hvor det var all slags deilig blåmuggost, brie, kjeks, melon og druer. Det var et godt miljø om bord mellom alle de som jobbet der, og det var kjekt å få være en del av det.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 tanker om “Økosystemtokt med G.O. Sars

  • Marthe O

    Det du fikk ta del i virker veldig spennende og variert. Du har også med mange fine bilder av de ulike artene og arbeidet du fikk gjøre. Følte du at du fikk bruk for en god del av biologi kunnskapene dine på toktet? og hva likte du best å jobbe med, plankton eller pelagisk? 🙂

    • fridam Innleggsforfatter

      Hei! Ja, jeg følte at både artskunnskap, oseanografi og en generell forståelse var nyttig i det jeg fikk være med på. Jeg kunne kanskje ha vært flinkere til å skrive latinske navn på de ulike bildene ser jeg nå, men sånn er det. Begge deler var veldig kjekt, så jeg står fortsatt på vippepinnen.

  • Mona Klubb

    Du er heldig som får være med på et så spennende arbeid. For oss landkrabber er det lett å forestille seg hva du får oppleve og lære om. Bildene beskriver godt hvordan det er å være ombord på et forskningsfartøy. Det ser både trivelig og interessant ut. Jeg liker spesielt bilder av blekksprut. Visste ikke vi hadde så mye av det utenfor Norges kyst.