Fører plastemballasje til mer matavfall? 1


Heisann!
Nå har det gått en stund siden sist, og jeg har nå nådd litt over 100 timer i praksis. Mye har skjedd siden sist, blant annet konferansen og at jeg har skrevet en artikkel for Naturvernforbundet Hordaland. I dette blogginnlegget tenkte jeg at jeg skulle vise dere artikkelen min, og i neste blogginnlegg så tenkte jeg å fortelle om konferansen, da det hadde blitt et ekstremt langt innlegg med begge deler. Så her kommer artikkelen min! 😀

«»Fører plastemballasje til mer matavfall?

 

Ifølge Friends of the Earth Europe vil 37% av all mat som blir solgt i Europa bli pakket inn i plast – det mest brukte emballasjematerialet i dagens samfunn(Friends of the Earth Europe, 2018). Per dags dato sirkulerer det flere artikler som omhandler spørsmålet om plastemballasje fører til mer eller mindre matsvinn. Den ene rapporten jeg skal ta i bruk er fra Institute for European Environmental Policy med tittelen “Unwrapped: how to throwaway plastic is failing to solve Europe’s food waste problem (and what we need to do instead)”. Den andre rapporten jeg skal ta i bruk er fra Østfoldforskning og ForMat med tittelen ”ForMat-prosjektet – Forebygging av matsvinn”(Østfoldforskning & ForMat, 2015). I denne artikkelen skal jeg ta for meg disse rapportene med ulikt syn på plastemballasje og vurdere deres argumenter.

Bildet tok jeg på konferansen på Sotra i april.

Plastemballasje vokser i takt med matavfallet

Ifølge rapport fra Institute for European Environmental Policy (IEEP) er det estimert at Europa innen 2020 vil konsumere mer enn 900 milliarder varer av mat og drikke, som er pakket i plastemballasje. Matavfall representerer en stor skyggeside i dagens økonomi. De assosierte kostnadene for matavfall i Europa ble i 2015 beregnet til å være ca. 143 milliarder euro, som tilsvarer ca. 1,4 billioner norske kroner per dags dato. En sum som tilsvarer EUs driftsbudsjett. Plastemballasjeavfall er et annet symptom på ineffektivitet i matkjedene. Volumet av emballasje har vokst i takt med økt matavfall, og dette utfordrer vårt potensial for å bidra til å redusere matavfallet.

 

Hver europeer kaster 30 kg plast per år

Plastemballasje blir ofte brukt og lansert som et middel for å unngå økt matsvinn, men ut ifra et helhetlig bilde vil dette ikke være en bærekraftig løsning. Veksten i bruk av plastemballasje har vokst i takt med den økende mengden matavfall. Europas etterspørsel etter plast øker med ca. 49 millioner tonn hvert år, hvorav 40% av plasten blir brukt til emballering. I gjennomsnitt kaster europeere mer enn 30 kg plastemballasje per person hvert år, og mindre enn 30% av emballasjen blir resirkulert. Dette gjør at plastemballasje forblir svært problematisk for både avfallshåndtering og miljøet vårt.

 

Vi må få større kunnskap om emballering av mat og drikke

IEEP konkluderer med at Europa har en mulighet til å lede vei ved å forbedre vår tilnærming til produksjon, levering og forbruk av mat og matvareemballasje. Da plast har en stor rolle i samfunnet kreves det en større i kunnskap på dette feltet. Denne rapporten viser til behovet for å undersøke begrensningene som plastemballasje medfører, behovet for å redusere matavfallet og hvordan man generelt kan få til en bedring i avfallshåndteringen. Europa trenger et matsystem som verdsetter matprodusentene, hvor produsentene fremmer kortreist mat og oppfordrer til å redusere, gjenbruke og resirkulere alle materialene, inkludert emballasjen(Schweitzer et al., n.d.).

 

Matsvinn er mer resussurssløsende enn plastemballasje

I rapporten til matprosjektet ForMat viser Aina Stensgård til at hver nordmann årlig kaster ca. 42,1 kg mat som kunne vært spist. Produksjonen av dette matavfallet tilsvarer ca. 112 kg CO2-ekvivalenter. I følge beregninger Grønn Punkt Norge har gjort vil en gjennomsnittlig nordmann kjøpe omtrent 18 kg plastemballasje per år, noe som tilsvarer ca. 42 kg CO2-ekvivalenter.

  • ”Kasting av mat er nesten alltid mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje, særlig dersom du kildesorterer plasten”, sier Aina Stensgård, forsker ved Østfoldforskning til Rana blad.

 

Plastemballasje er viktig i kampen mot matsvinn

Østfoldforskning publiserte i 2016 en rapport hvor det fremkommer at plastemballasjen bare står for 1-20% av klimagassutslippene til en emballert matvare. Jaana Røine, administrerende direktør i Grønn Punkt Norge forteller at emballasje spiller en viktig rolle i kampen mot matsvinn, da den sørger for at matvaren får lengre holdbarhetstid og beskytter mot støtskader. I tillegg kan plastemballasjen gjenvinnes flere ganger. Et godt eksempel på dette er brokkoli og blomkål. Disse grønnsakene bevarer ferskheten lengre dersom de er pakket inn i plast, fordi de blir relativt slappe når de eksponeres for oksygen. Plastemballasjen som resirkuleres vil kunne brukes til ny plastemballasje eller andre ting som er laget av plast(ANB, n.d.).

 

  • ”Materialene i plastemballasjen kan gjenvinnes mange ganger. Derfor er det bra at folk flest er flinke til å kildesortere emballasjen sin. Gjenvunnet plast brukes i alt fra snøskuffer og blomsterpotter til kontorstoler og bildeler”, forteller Røine til Rana blad.

 

Østfoldforskning konkluderer med at matavfall generelt sett er et større problem enn plastavfall, da det er et høyere CO2-utslipp ved matavfall enn det er ved å produsere plast. Konklusjonen til Østfoldforskning er basert på forskjellen mellom henholdsvis CO2-ekvivalentene til matavfall og CO2-ekvivalentene til plastemballasje, og det faktum at Norge er flinke til å resirkulere plast. Institute for European Environmental Policy konkluderer med at bruk av plastemballasje ikke vil redusere matsvinn, men heller føre til mer. Konklusjonen til IEEP er trukket på bakgrunn av flere faktorer, som for eksempel at bruk av plastemballasje og matavfall har økt i samme tempo. Andre faktorer kan være at mindre enn 30% av plastemballasjen i Europa blir resirkulert, og at plast er skadelig for miljøet vårt. I IEEP sin rapport blir ikke forskjellen mellom CO2-utslippene i plastemballasje og matavfall belyst som noe problem.

 

En av de store fordelene med plastemballasje er at matvaren ofte holder seg lengre fersk med emballasje, enn uten emballasje. Når flere varer er emballert sammen, og en av disse varene blir dårlig, vil hele pakken med matvarene bli kastet. Et godt eksempel på dette er Pink lady epler. I rapporten til Østfoldforskning fokuseres det på CO2-utslippene ved matsvinn og gjenvinning av plast. Det de ikke tar i betraktning er at plastemballasjen stadig havner i naturen, og at mesteparten av den plastemballasjen vi har i dagens samfunn ikke er nedbrytbar.

Etter en vurdering av alle argumentene som er lagt frem i begge rapportene vil jeg stille meg bak rapporten fra Institute for European Environmental Policy, som konkluderer med at bruk av plastemballasje fører til mer matavfall, da argumentasjonen er basert på et helhetlig bilde.

 

 

Referanser:

ANB. (n.d.). Rana Blad – Matavfall er et større problem enn plast. Retrieved April 16, 2018, from https://www.ranablad.no/matsvinn/mat-og-drikke/miljo/matavfall-er-et-storre-problem-enn-plast/s/5-42-370858

Friends of the Earth Europe. (2018). Plastic packaging failing to prevent food waste crisis, new study finds. Retrieved April 17, 2018, from http://www.foeeurope.org/plastic-packaging-failing-prevent-food-waste-100418

Schweitzer, J.-P., Gionfra, S., Pantzar, M., Mottershead, D., Watkins, E., Petsinaris, F., … Eu, J. (n.d.). UNWRAPPED HOW THROWAWAY PLASTIC IS FAILING TO SOLVE EUROPE’S FOOD WASTE PROBLEM (AND WHAT WE NEED TO DO INSTEAD) 2 UNWRAPPED: HOW THROWAWAY PLASTIC IS FAILING TO SOLVE EUROPE’S FOOD WASTE PROBLEM (AND WHAT WE NEED TO DO INSTEAD). Retrieved from https://ieep.eu/uploads/articles/attachments/ce6060ff-00f3-4491-91c1-d0d97bef463d/Main report – Unwrapped Packaging and Food Waste IEEP 2018.pdf?v=63690511118

Østfoldforskning, & ForMat. (2015). ForMat-prosjektet – Forebygging av matsvinn. Retrieved from http://matsvinn.no/wp-content/uploads/2016/09/ForMat-prosjektets-sluttrapport.pdf «»

Vi skrives!

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Én tanke om “Fører plastemballasje til mer matavfall?

  • Skjalg

    Veldig interessant artikkel, og viktig tema!
    Fra blogginnleggene dine virker det som du hovedsakelig har jobbet med konferanser og å skrive artikkelen, som er ganske annerledes fra mine praksisdager! Du sa også at du har gjort flere ting, men at det ble for mye å nevne i bloggene (400 ord er ikke all verdens). Jeg er nysgjerrig på hva annet du har gjort, har du for eksempel hatt noe feltarbeid?