Det Grønne Loftet: siste kapittel


Den siste dagen som praksisstudent på Det Grønne Loftet kom ganske brått. Jeg var ikke helt klar for det. Jeg må åpne blogginnlegget med å skryte av teamet, som har fått meg til å føle meg velkommen fra første øyeblikk. En stor takk til Synnøve Kvamme og Mona Maria Løberg som har gitt Mari og meg spennende og utfordrende oppgaver, men også en hel del frihet. Takk til Nils Tore Skogland som holder fortet oppe, og takk til Silje Østerbø og Peter Heimstad som har vært uerstattelige som lunsjselskap og quizmastere. Hver dag spises det nemlig felleslunsj, og fast innslag er en quiz fra boka «Hva vet du om damer?». Alle er på lag, og alle svarene blir fattet i fellesskap. Hver lunsj bedrives det altså skikkelig team building.

Foto: Mari Smith. Første og siste selfie med «the squad» på Det Grønne Loftet.

De siste to praksisdagene har vært veldig lærerike. Vi besøkte Historisk museum sin utstilling «Plasthvalen»,  der vi fikk en guidet omvisning. Denne Plasthvalen var en av inspirasjonskildene til Naturvernforbundet Hordaland sitt prosjekt Plastjakten. De fleste har kanskje fått med seg gåsenebbhvalen som strandet på Sotra i januar 2017, og som måtte avlives fordi den var alvorlig syk. Fordi hvalen er et sjeldent syn i disse farvann, ville en forsker undersøke magesekken. Det var da de fant ut at den var full av plastposer, og at dette var årsaken til at hvalen hadde blitt syk og søkte mot land. Saken fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og det er en av grunnene til at plastproblematikken nå har blitt «populær» blant folket. Noen ganger trenger man rett og slett et ubehagelig støkk for å innse alvoret.

Mye har skjedd i denne praksisperioden. Da Mari og jeg kom til Naturvernforbundet i september merket vi at ting beveget seg ganske raskt, det var allerede satt i gang mange store planer som vi hoppet rett inn i. Vi har vært både høyt og lavt og jobbet både praktisk og teoretisk. Vi har fått et verdifullt innblikk bak kulissene til organisasjonen, og vi har sett at det er administrativt krevende å drifte en ikke-statlig organisasjon som er avhengig av frivillig innsats. Jeg er imponert over hvor mye bra som blir utrettet av kun 5 ansatte.

Av alle fagene jeg har tatt på UiB de siste 3,5 årene, er det dette faget som har fått meg til å innse at jeg er klar for arbeidslivet. Jeg kan faktisk gjøre noe nyttig ut av all kunnskapen jeg har tilegnet meg. Den siste takken jeg vil dele ut er derfor til Gaute Velle, Torstein Nielsen Hole og bioCEED som har gjort en god jobb med å utvikle dette emnet.

Helt til slutt vil jeg komme med en oppfordring til alle institutter på UiB; skaff dere et praksisfag! Det er forfriskende å bli sluppet ut til en organisasjon/bedrift for å utforske hvilken rolle ens fagfelt har i samfunnet. Det er forfriskende å kunne konsentrere seg fullt og helt om jobben man gjør der uten å måtte bli vurdert med en avsluttende eksamen med karakter. Hvis dere skaffer dere et praksisfag etter bioCEED sin mal vil det garantert motivere mange studenter til å fortsette å studere det de er engasjerte i eller til å hoppe ut i arbeidslivet. Kanskje SpaceLab på institutt for geografi kan gjøre noe lignende?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *