Plast i felt og fremmede arter


Siden sist har jeg blitt fotograf for NRK, neida, (joda). De skrev en artikkel om hva vi fant da vi var i felt i starten av desember. Vi var ute i «Nightmare bay» (navnet kommer av hvordan forholdene var der før det ble ryddet), en vik som har blitt overvåket av Kenneth Bruvik etter at den ble ryddet tidligere i år. Siden den gang har det blitt ryddet ca. en gang i måneden for å se hvordan tilkomsten av marint avfall er. Da vi var ute hadde det gått ca. 2 måneden siden sist rydding og tilkomsten hadde vært så stor at vi ikke fikk med oss alt.

«Nightmare bay»

 

Plast fra andre land. (foto: Marte Haave)

 

Avfallet vi fikk med oss. (foto: Marte Haave)

 

Plutselig var semesteret nesten over og de siste arbeidstimene ble unnagjort. Jeg syns arbeidet har gått veldig greit, det eneste jeg følte jeg manglet da jeg startet var vel Excel-ferdigheter. Man lærer av å feile, men det hadde nok ikke skadet med litt mer kunnskap i starten der nei.

Det har vært en spennende høst, og vi har fått ansvar og rom til å komme med innspill og løsninger i et prosjekt som er under utforming. Vi har vært litt overalt, samtidig som de arbeidsoppgavene vi har blitt satt til har omhandler det samme prosjektet, bare fra litt forskjellig vinkel.

I praksisperioden har jeg fått innblikk i hvordan tverrfaglig samarbeid kan foregå i arbeidslivet. Både innad i en bedrift mellom samfunnsforskere, biologer og geologer, og mellom forskere og resten av samfunnet, både næringsliv og det offentlige. En nyttig erfaring å ta med seg videre som fremtidig biolog. Plastproblematikken er veldig viktig, engasjerende og aktuell. Plast i havet kommer (dessverre) til å være en relevant problemstilling i mange år fremover, så det er nok ikke utenkelig at jeg krysser vei med både makro-og mikroplast i min fremtidige biologkarriere.

Jeg vet jo at det å være biolog i 99% av tilfellene ikke involverer å jobbe med store imponerende pattedyr eller være i felt hele tiden. Før jeg startet tenkte jeg at arbeidstimene til en forsker var fordelt på å være litt i felt og samle data, og mye tid til å bearbeide dataene og skrive artikler. En ting jeg har lært i praksis er at det også involverer en hel del arbeid med å utforme nye prosjekter, dra på møter, samarbeide med andre, skrive prosjektsøknader og få finansiering til forskningen. Ingen laurbær å hvile på der altså.

Det er alltid deilig å avslutte et semester, få håvet inn studiepoengene og se tilbake på hardt arbeid som er lagt ned, men det blir definitivt vemodig at jeg ikke skal tilbake til Uni Research mer.

Og med det gjenstår det kun å ønske god jul (etter siste eksamen er avlagt da…)

Takk for meg praksisbloggen!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *