Praksisoppholdet mitt på Runde tok slutt i oktober, og i mangel på nye praksiserfaringer å pjatte om tenkte jeg å reflektere litt rundt faget.
Det har vært lærerikt og interessant å være i praksis på Runde. Mesteparten av tiden har gått til å skrive rapport om tareoppdrett i Norge, og det var i grunn veldig kult! Dette er næring som har tilsynelatende stort potensiale knyttet til bioenergi, matkonsum og som industriråstoff. Med utfordringene knyttet til arealrydding og landbruk ser man virkelig viktigheten av å se i nye retninger etter alternative ressurser. Her kan tang og tare spille en viktig rolle, og det er en av årsakene for at jeg er glad da jeg fikk oppgaven. Jeg har blitt utfordret til å se på potensielle synergier og utfordringer. Det som fra starten så ganske svart og hvitt ut, med langt flere fordeler enn ulemper knyttet til tareoppdrett, fikk dog en liten ripe i lakken. Desto mer en undersøkte desto mer forstod en at det er ufattelig mange aktører å ta stilling til, og ikke minst miljømessige og biologiske interaksjoner. For eksempel bør tare plasseres på lokaliteter med mye strøm, samtidig som en ikke ønsker at tareoppdrettet skal skygge for fastsittende fotosyntetiserende organismer lengre ned i vannsøylen, eller ødelegge for andre økologiske interaksjoner. Andre spørsmål er hvorvidt storskala-produksjon kan påvirke fytoplanktonproduksjon, om det har stor innvirkning på sjøfugl, krav til forankring, bruk av plast, og for ikke å nevne konflikter med andre aktører i kystsonen. Det er mye å ta stilling til, og en hel del logistikk og byråkrati. Hele denne prosessen har gitt meg en bedre forståelse for hvordan fagfolk må jobbe tett ulike etater, og samtidig gitt meg perspektiv på hvor samfunnsrelevant biologjobben kan være. Praksisen ga mersmak på å skrive eller jobbe med det biologiske, men ikke så mye hele prosessen det viser seg å være rundt søknader, pengestøtte og byråkrati. Det er jeg nok langt i fra den første studenten eller biologen til å mene.
Ved siden av praksisfaget tok jeg også faget Marin økologi i høst. Her var det mye overførbar kunnskap til grabbprøver, tarerapport og vice versa. Merket fort at det var mye enklere å huske teorien da man brukte eller observerte det i praksis. Rapportarbeid i tidligere emner hjalp meg også mye da jeg skulle skrive tarerapporten, i tillegg til relevant biokunnskap.
Det jeg savnet fra praksisoppholdet var litt mer varierte og aktive arbeidsoppgaver. Både grabbprøvene og skriving av rapport innebar å sitte stille enten på lab eller på kontoret. Det hadde vært kult å vært mer ute i felt enn én tur til Geirangerfjorden for å ta vannprøver.
Generelt sett fornøyd med praksisen! Lært masse og møtt mange dyktige biologer! Faget anbefales sterkt.
Hejdå, og takk for meg!
Bra skrevet, Magnus 🙂 Skikkelig bra å få et lite innblikk i hva det innebærer å jobbe med tareoppdrett!