Runde 2: Om sedimentprøver og annet gøy på laben


Hei!

For omtrent en måned siden avsluttet jeg de første to praksisukene på Runde og lovte å fortelle mer om sedimentprøver i mitt neste blogginnlegg. Jeg er usikker på om noen av dere lesere har vært bort i prøvetaking før, men det finnes en rekke redskaper for å hente opp sediment fra havbunnen. Innholdet i posene jeg jobbet med ble hentet opp ved hjelp av en Box Corer, et geologisk verktøy regelmessig brukt på ulike forskningstokt. Som bildet viser består redskapet av en stålboks festet i justerbare stenger. Når riggen når havbunnen vil boksen kjøres ned i sedimentet og lukkes ved ønsket dybde i sedimentet. Størrelsen på boksen varierer og kan bli opptil 2,5m3. Metoden er enkel og forstyrrer sedimentoverflaten i veldig liten grad, en fordel sammenlignet med andre redskaper (WHOI, 2006).

Stor Box Corer slippes ned i havet. Foto: Grobe, H. (2006)

Prøvene jeg opparbeidet på Runde ble hentet opp på et tokt i regi av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), og informasjon om sedimenttype og posisjon kan innhentes ved interesse. Det var veldig spennende og lærerikt å opparbeide prøvene for biologisk materiale. Jeg la merke til at sammensetningen av dyregrupper varierte med kornstørrelse. En tommelfingerregel kan være: jo grovere sedimenttype, jo færre organismer finnes i prøven. Mudderbunn uten lukt av svovel inneholdt den største biomassen med alt fra rundorm, børstemark, krepsdyr, musling og slangestjerne. I mer grovkornet sediment fant jeg en god del irregulære sjøpiggsvin (se bilde nedenfor). En felles egenskap hos dyrene er avvik fra den typiske, radiærsymmetriske formen vi finner hos resten av pigghudene. På norsk kalles irregulære sjøpiggsvin generelt for sjømus, men legg merke til at disse ikke tilhører en samlet systematisk gruppe. Det er antatt at individene i våre prøver tilhører orden Spatangoida. Disse mangler Aristoteles lykt (spesiell munndel) og har utviklet en form for bilateral symmetri ved forskjøvet munn og anus (Sømme, L. 2016). Til sammen har Magnus, Thea og jeg opparbeidet 84 sedimentprøver og materialet skal videresendes til avdeling for bentiske samfunn på Havforskningsinstituttet. Under arbeidet med prøvene har jeg tilegnet meg mer artskunnskap, lært å skille mellom ulike sedimenttyper og ikke minst vist utholdenhet når prøvene inneholdt lite biologisk materiale.

Irregulært sjøpiggsvin, også kalt for sjømus. Legg merke til piggene som følger kroppsfasongen. Det antas å hjelpe dyret med å grave seg ned i sedimentet. Foto: privat

Etter at arbeidet var fullført gjensto det andre oppgaver på tørrlaben. Roger var klar for et nytt økotokt i Geirangerfjorden og trengte hjelp med forberedelsene. Vi samlet verktøy og materialer og laget reagenser til jodometrisk titrering (se innlegg nr.2). Vi blandet natrium-thiosulfat løsning og 2M svovelsyre. Sistnevnte involverer blanding av konsentrert svovelsyre og vann og førte til sterk varmeutvikling. Her var det viktig å huske regelen «Syre i vann går an, vann i syre er uhyre».

Nå har jeg skrevet mye om oppholdet mitt på Runde som nå nærmer seg slutten. Det siste innlegget mitt kommer til å oppsummere mine inntrykk fra praksisoppholdet, så følg gjerne med!

Det har vært en frisk uke her på Runde, med mye vind og kraftige bølger. Foto: privat

 


Woods Hole Oceanographic Institution (2006). Tilgjengelig fra: http://www.whoi.edu/page.do?pid=8415&tid=282&cid=11255 

Sømme, L. (2016) Sjøpiggsvin. Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/sj%C3%B8piggsvin

Foto av Box Corer hentet fra: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/7/77/Giant-box-corer_hg.jpg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *