Tiden har flydd siden sist, og mye har skjedd! Jeg begynner å føle meg som hjemme i kontorhjørnet vårt på Det Grønne Loftet. Omtrent halvparten av praksistiden tilbringes på kontoret, og resten av tiden tilbringes på Naturvernforbundets arrangementer. Hittil har jeg vært med på å planlegge tre arrangementer; pøbelgrandugnad på Ånuglo, naturglededag i Langeskogen og plastryddeaksjon på Askøy. I tillegg har vi deltatt på Naturlig Onsdag, som foregår første onsdag hver måned.

Pøbelgrandugnaden på Ånuglo var en del av en nasjonal dugnad for å rydde bort svartelistede trær. I Hordaland tok vi med oss en haug med frivillige fra Naturvernforbundet, Norsk Botanisk Forening, Statens Naturoppsyn og Stein Byrkjeland fra Fylkesmannens miljøvernavdeling for å rydde øya Ånuglo i Tysnes. Dette ble et naturreservat med hensikt om å verne om kristtorn, barlind og bergflette, men de store forekomstene av de svartelistede artene vestamerikansk hemlokk, sitkagran og lutzgran tar snart fullstendig over plassen. Svartelistede arter er fremmede arter som ikke forekommer naturlig der de vokser, og som endrer miljøet i den grad at de er en fare for det lokale eller regionale naturmangfoldet. Gran generelt er fremmed på Vestlandet, men det er artene sitkagran og lutzgran som er vurdert som svartelistede. Sitkagran ble fraktet fra vestkysten av Nord-Amerika, og ble utplantet i enorme mengder i etterkrigstiden til skogbruksformål. I nyere tid har den blitt utplantet som «klimaskog» på grunn av artens høye CO₂-opptak. Det store paradokset er at regjeringen har sponset/sponser både storstilt utplanting og storstilt opprydding av arten (slik som denne dugnaden) på samme tid. I Statsbudsjettet 2018 foreslår regjeringen å kutte 49,5 millioner i skogvern. Mon tro om det også legges opp til utplanting av mer miljøskadelig klimaskog?

Plastryddeaksjonen på Lamøyna ved Herdla helt nord på Askøy var første arrangement ut i det nyoppstartede prosjektet Plastjakten, som skal sette søkelyset på opprydning og forebygging av marin forsøpling. Over 30 frivillige brukte 2 dager på å rydde til sammen 700 kg plast fra 5-6 viker. Den oppsamlede plasten ble sendt til Mepex, som skal analysere den kjemiske sammensetningen av avfallet. Vi dokumenterte også alle logoene vi fant, som skal brukes til å stille produsentene til ansvar for forsøplingen. Jeg var klar over forsøplingsproblemet langs norskekysten, men det var ikke før denne aksjonen at jeg virkelig innså omfanget og alvorlighetsgraden. Over til Statsbudsjettet 2018 igjen: regjeringen foreslår også å kutte i midlene til bekjemping av marin forsøpling. Dette til tross for at det er et stadig økende problem, med stadig økende oppmerksomhet globalt.

BT om Plastjakten: https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/odEmB/Fant-over-700-kilo-plast-pa-en-helg

Lamøyna: tilsynelatende ryddig? Her ser man også sitkagran, som har tatt fullstendig over vegetasjonen på øya. Fram til 1960-tallet var det kystlynghei på Lamøyna. Kystlynghei er en truet naturtype i Norge, som gror igjen i hovedsak på grunn av sitkagran.

Min båt er lastet med plastavfall (og fantastiske, flittige, frivillige folk).

Mari og jeg gjennomførte en liten arkeologisk undersøkelse (1x1m). Vi ville finne ut hvor mye plast som var blitt en del av jordsmonnet. Vi valgte oss ut et av de bedre utseende områdene, med lite plast på overflaten. Likevel fant vi ganske mye mikro- og makroplast:

Et knippe ironi på slutten av bloggposten.