Hei igjen!

Siden sist har høst blitt til vinter og både semesteret og praksisperioden går mot slutten. På høy tid med blogginnlegg nummer 3 altså.

Det desiderte høydepunktet kom i starten av oktober, i form av noe litt utenom en vanlig arbeidsdag. Marte var invitert til å snakke om plast i forbindelse med at Sylvia Earle (hvis du ikke vet hvem det er, se denne ) skulle motta Rachel Carson prisen (du burde vite hvem dette er også). Jeg var så veldig heldig at jeg fikk være med en dag til Stavanger og delta på opplegget. Registreringsskjemaet vårt ble brukt under sortering av avfall fra strandryddig som skoleelever utførte, og ble observert av både Dr. Earle og miljøminister Helgesen. Inspirerende å høre på mange som jobber med så viktige ting; WWF, naturvern på lokalnivå og Dr. Earle ikke minst, som virkelig kan det å inspirere. Fokuset på problemene i havet, og da spesielt plastproblematikken og marin forsøpling har gitt meg mye ny kunnskap og motivasjon til å fortsette utdannelsen min i hav-retning, så kanskje det blir marinbiolog av meg en dag også. Vil jo helst skrive om dette hele blogginnlegget, jeg hadde jo ikke forventet at BIO298 skulle innebære å få delta på middag og klinke glasset med Sylvia Earle for å si det sånn, men vi har bedrevet mye annet også som må få litt spalteplass.

På Orrestranden med Sylvia Earle.

Stiv kuling var ingen stopper fra å kjenne på vannet. (vi holdt oss på land…)

Registrering av marint avfall

Etter en motiverende tur til Stavanger fortsatte vi utbedringene på registreringsskjemaet vårt, og etter hvert tok arbeidet en litt ny vending. Det blir nemlig til et online-skjema på miljolare.no, så vi har samarbeidet for å få endret og finjustert slik at det blir så forståelig som mulig. Resultater skal kunne være tilgjengelige for dem som registrerer, samtidig som det samles data som kan brukes til forskning. Et område som ryddes flere ganger kan slik følges over tid. Dette er foreløpig kun tilgjengelig for de som er med å teste skjemaet, men skal etter hvert kunne brukes av flere.

Vi har vært flere onsdager på «Slurpen» (se forrige innlegg) hvor vi har fått kjørt oss. Å få 8. klassinger til å drive systematisk datainnsamling kan by på utfordringer. Vi har først og fremst veiledet elevene i å bruke registreringsskjemaet, og sjekket om det er forståelig for aldersgruppen. Det er mye om selve plastmaterialet og plastproblematikken jeg har lært i praksisperioden, men næringskjeder og den økologiske forståelsen med at alt henger sammen har vi hatt med oss fra kunnskapen vi allerede har om biologi. Dette har vi kunnet ta i bruk i møte med elever; det er ikke innlysende for alle at mikroplast i plante-og dyreplankton til slutt potensielt vil kunne ende opp i mennesker.

Siden sist har Sandra og jeg blitt geologer også. Eller egentlig ikke, men vi har jobbet med en geolog. Prosjektet vi er med på er tverrfaglig, og vi fikk derfor prøve oss i plastkart-delen også, og ikke kun plast-registreringen. Vi satt oss ned foran pc-skjermen og brukte kartverktøy til å finkjemme kysten på Sotra og Øygarden for plast. Der vi fant mye plast, måtte vi notere oss topografi, hvilken vei sjøen kommer inn osv. Kombinert med flere metoder som drone og modellering håper man å kunne gjenkjenne hva som blir «Plastviker»; viker der tilkomsten av marint avfall er spesielt høy.

Vi følte oss litt ekstra voksne der vi satt plassert bak doble, stasjonære PC-skjermer, med kaffekoppen i den ene hånden og Uni Research nøkkelkort i den andre.

– Ingvild