Nå er det nesten slutten på praksistiden og jeg har hatt det kjempegøy! Selv om jeg kanskje har vært litt stresset og redd for at jeg ikke kan nok om jobben. Så føler jeg at jeg har gjort en god nok jobb og at jeg har gjort en liten forskjell i det minste. Vi er godt i gang med oppgaven vår om hjortetråkk. Vi har reist ut til forskjellige ulykkespunktene, notert oss hva som kan forbedres (i et skjema jeg hadde laget:P) og tatt bilder. Sikringstiltak kan være:
Siktrydding – Rydde veikanten for trær, slik at det er enklere å se om det kommer hjort.
Viltgjerde – Sette gjerde langs veien, slik at hjorten ikke kan passere (må være over 1.90m høyt).
Faunapassasjer – Lage en naturbro for hjorten til å passere over veien.
Viltsluser – Tunneler for hjorten til å passere under.
Fareskilt – Sette opp fareskilt slik at sjåfører vet når de skal være obs på hjort.
Nedsetting av fartsgrenser – Veier hvor det er mye hjort kan det være gunstig med lavere fartsgrenser.
(Vegdirektoratet. (Juni, 2014). Veger og dyreliv. Nr. V134 i Statens vegvesens håndbokserie)
Jeg er nå godt i gang med å skrive en rapport som skal leveres til Veivesenet. Oppgaven har utviklet seg fra hva først som var meningen, i tillegg til å se på ulykkespunktene, skal vi også se videre på fareskiltene (hjorteskilt) som er rundt om i Bergen kommune. Fareskilt har vist seg å ha lite effekt på trafikken, og det må gjøres en revurdering i hvordan en bruker disse skiltene.
Jeg synes dette arbeidet er veldig spennende, og det er kult å vite at vi arbeider med noe som er såpass viktig for trafikken og hjorten i Bergen. (Kanskje jeg fortsetter med dette i en master oppgave?). Med vi mener jeg, meg selv og Maria Sjaavaag min veileder på grønn etat (som forresten har skiftet navn til bymiljøetaten).
Det må skrives et lite appreciation innlegg til Maria nå på slutten, hun har lært meg veldig mye om denne jobben, livet og mye mer. Hun har latt meg være med på møter, befaringer, kjøpt godteri til meg og gitt meg egg fra sine egne høner. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde hatt det så bra på praksisen, om hun ikke hadde vært veilederen min, så takk skal du ha:)
Denne jobben har vært veldig spennende, med møter med mange interessante personer og spennende temaer og befaringer. Selv om det er en del kontorarbeid og du av og til må være i kontakt med kjipe personer, kan jeg se meg selv jobbe i noe lignende i den nære fremtid.
Selv om hva en jobber med ikke er helt som hva du studerer, vil jeg si at biologiutdannelsen min gir meg en god bakgrunn til å forstå mye av hva som skjer på jobben. Om det så bare er hvordan man skriver en disposisjon, eller en nettartikkel. Eller at jeg kan svare på noen av spørsmålene i lunsj-quizen. Men også at jeg kan diskutere faglig med andre på jobben.
Takk for styggeste bildet av meg du klarte å finne 😀 :-*
Og du har vært veldig flink 🙂 Og meget hyggelig selskap 🙂
Det at planene foranderer seg underveis er kanskje heller regelen enn unntaket, både i forskningen, forvaltningen, og i arbeidslivet ellers. Og det er kanskje egetlig en bra ting? Dersom vi kunne plnlegge alt i minste detalj på forhånd kan man jo tenke seg at det egentlig betur at vi visste hva vi ville finne ut, og at hele jobben egentlig var bortkastet…? Så det at vi må jsutere underveis viser at vi lærer. Når det er sagt, så må og skal man ha en så god som mulig plan fra starten! Ellers får man ikke retning på tingene.
Så kanskje er målet med en god plan at man skal ha noe som man kan avvike fra – når man har gode grunner til det!
Det høres ut som du har en god plan for en mulig master – og Veivesnet gir forresten stipender til masterstudenter… hint, hint.
Høres ut som om du har hatt det fint! Jeg kjenner av og til også på følelsen av å ikke kunne nok om jobben. På kort sikt kan det være stressende, men på langt sikt kan det være en fordel for da lærer jeg mer.