Heisann kjærer blogglesere, da er jeg tilbake igjen!
Denne gangen starter jeg, på etterspørsel fra mine lesere (les; familien), med å legge ved en lenke til en artikkel Uni Research publiserte i mai i år, for å gjøre dere fornøyde. Det er ikke selve artikkelen som har blitt etterspurt, men en forklaring på hva SAM marin er og hvordan prosjektet jeg er en del av ble startet, så da lar jeg Andreas R. Graven med hjelp av selveste Marte Haave få æren av å forklare. (Forklaring på tittelen til dagens blogginnlegg finner du også i lenken.)
https://uni.no/nb/news/2016/05/26/mikroplast-undersokelser-far-stotte/
June og jeg er i hovedsak med på metodeutvikling og selve rensingen og testingen av prøvene fra byfjorden. Sammen med utviklerne av spredningsmodellene skal vi prøve å kartlegge hvor mikroplasten samler seg opp og hvilken type plast som finnes på de forskjellige stedene. Dette er et veldig viktig steg i metodeutviklingen, fordi det vil gjøre at man i fremtiden kan ta prøver fra steder som er mer representative for de faktiske mengdene av mikroplast som finnes i Byfjorden – og man slipper å bruke tid på prøver som ikke inneholder mikroplast.
Bare for å gå litt tilbake i tid, så var mine laboratorieerfaringene sist jeg publiserte et innlegg i stor grad basert på et HMS-kurs, en photoshoot på laben og diverse timer med filtrering i avtrekksskap. Siden den gang har jeg mange timer på laboratoriet bak meg. Nå føler jeg at jeg har kommet ordentlig inn i systemet og jeg har til og med vært alene på laben (!!). Marte har vært flink til å forklare og svare på spørsmål jeg og June har hatt, i tillegg til at hun har gitt oss masse ansvar og latt oss holde på på laben alene. Vi har fått kjørt noen runder med Berta (er forresten fornøyd med forklaringen jeg kom med forrige gang), og gjort klart flere prøver som skal undersøkes for mikroplast. En dag var vi også på universitetet for å se på diverse prøver av kjente typer plastikk på en FT-IR maskin, disse resultatene skal senere brukes til å sammenligne med ukjente typer plastikk som vi finner i prøvene fra Byfjorden. En FT-IR maskin benytter infrarød stråling til å kartlegge funksjonelle grupper i prøvene som analyseres og på den måten si noe om hvilke type materiale prøven består av. Jeg syntes det var gøy å få være med på akkurat dette, fordi det er noe jeg har vært borte i et kjemifag jeg tar på universitetet dette semesteret – så da fikk jeg brukt noe av det jeg har lært i studiene i praksis.
Når det kommer til temaet mikroplast, så skal jeg innrømme at jeg ikke visste noe særlig om det fra før, men denne praksisplassen har gjort meg mye mer interessert! Jeg syntes det er veldig gøy å få være del av et prosjekt med en så viktig oppgave, noe som blir mer og mer tydelig i mediene – hvor mikroplast dukker opp oftere og oftere. Det har dere kanskje lagt merke til selv også?
Vi snakkes!
Skal si det er en viktig jobb dere gjør for SAM marin! Dette er pionerarbeid. Dette er ekte. Resultatene dere kommer frem til kan utgjøre en forskjell.
..metodeutvikling, ja! Uten en god metode, blir det (a) i væreste fall feil resultater, (b) i litt bedre fall ingen reultater, eller (c) i beste fall ‘bare’ mye bortkasta tid og ressurser. Problemet er at uten gode metoder og uttesting av disse kan vi ikke vite om det er (a), (b), eller (c). Så metodeutvikling og testing kan være både interessant, morsomt og tidvis frustrerende, men det er ALLTID viktig! Bra jobba!.
Dere har kanskje lært mye, men det har faktisk jeg også! Dere har bidratt (helt på ekte) til metodeutviklingen. Hadde ikke klart det uten dere. Forskning er 1% genialt og 99% praktisk arbeid og vasking:)
Nå nærmer det seg, da! Spenningen stiger mer jo renere prøvene blir.. og dere har vært med nesten hele veien.