Denne delen har vært litt mer teknisk krevende enn å sette ut feller for å fange biene. Her har vi måttet gjøre biene klare for identifisering, og deretter prøve å identifisere riktig art. det er for øyeblikket også tekniske problemer så jeg får enn så lenge ikke vist dere bildene fra lab. fortsatt tekniske feil, og litt mindre fine bilder av natur på denne delen, men satser allikevel på at bildene kommer med innlegget snart.

Før vi kan identifisere individene må vi først rense dem i vann, deretter legge dem i etanol en liten stund for å bevare dem. Etanolen erstatter vannet og fordamper raskt, slik at de kan lettere tørke. Etter å ha hatt dem i etanol, tørker vi dem først med litt papir før vi legger dem i en tesil fylt med små papirballer. Deretter bruker vi en hårføner til å tørke bort resten av fuktigheten så forsiktig som mulig slik at vi kan bevare mest mulig strukturer. Når de er tilstrekkelig tørre, setter vi en nål gjennom mellomkroppen eller «brystet», som da er kalt thorax, helst litt til venstre når det er mulig, og deretter identifiserer vi dem via nøkling.

Nøkling er begrepet vi bruker når vi ser på karakteristikkene i utseendet for å finne fram til riktig art. Det finnes noen der ute som greier å gjenkjenne slekt og art til biene fra og se på dem, men jeg har verken det imponerende nivået av kunnskap, eller så godt syn, så jeg har brukt stereolupe for å nøkle. For denne delen har Anna har vært en massiv hjelp og hjulpet meg med å vise eksempler og forklare trekk hver gang jeg var usikker på hva de forskjellige trekkene faktisk betydde i praktisk forstand. Mange av trekkene virker beskrevet på en måte som gjør at jeg skjønner ikke forskjellen før jeg har sett forskjellen. Med identifisering av humlene så har det hjulpet utrolig mye å ha dette lille humlearket fra La Humla Suse

Dette bildet gjør det mye lettere å gjenkjenne noen av de vanligste humleartene når jeg er ute og har gjort turer mye mer givende. Vi har også funnet noen gjøkhumle arter, blant annet på Mulen. Gjøkhumler er en sosialparasitter som tar over reirene til andre sosiale humlearter, typ slik hvordan gjøken legger eggene sine i andre reir. Gjøkhumler kan blant annet gjenkjennes fordi de har ofte mønstre som er helt annerledes fra de vanligste artene av sosiale humler, og de har ingen pollenkost på beina.

Jeg har også funnet ut i laben at alle bier har 3 små øyne på toppen av hodet i tillegg til de vanlige øynene.

Vi har også greid å fange noen honningbier, og vi ser ikke egentlig på dem siden de verken er ville eller endemiske, noe som gjør dem litt lite relevant til prosjektet, men Storetveit 2 er rett ved siden av en birøkter, så det er begrenset hva som kan gjøres.

Alle individer i Andrena familien har antenner som ender «spisst», og et spesifikt vingemønster som gjør at vi kan skille de fra andre slekter.