Hei, mitt navn er Adrian og gjennom de siste to semestrene har jeg tatt faget BIO299 (forskningspraksis). I dette faget får en muligheten til å gjennomføre et eget stykke forskningsarbeid sammen med en veileder. Dette gir muligheten til å fordype seg i, og kanskje til og med oppdage noe nytt innenfor noe en selv er interessert i. Faget har en ganske stor arbeidsbelastning, men mye av dette kommer i form av forskningsprosjektet som en selv velger.
Mitt prosjekt handlet om effekten av flomsikringstiltak på aktivt elveareal og kantvegetasjon langs Daleelva, samt miljøeffektene av dette. Dette er relevant med tanke på de siste storflommene og klimaendringene som varsler om mer ekstremvær med flere og større flommer i fremtiden. Samtidig er vi midt i en biodiversitetskrise. Dette gjør at naturinngrep som for eksempel flomsikring, må skje på en skånsom og naturvennlig måte. Både kantvegetasjonen og det aktive elvearealet er viktig for økosystemet i og langs elva. De er med på å danne et bredt spekter av ulike habitater som kan tilby både skjul og mat/næringsstoffer, samt at de kan tilby flomdempende tiltak og begrense uheldig avrenning fra områdene langs elva.
Studien gikk ut på å studere ortofoto og gjøre målinger på kantvegetasjonen og det aktive elvearealet fra før og etter flomsikringstiltak som ble gjort i Daleelva. Videre ble fremmedarter notert og sammenlignet for de ulike delene av elva. For å gjøre målingene langs elva brukte jeg QGIS (et grafisk informasjonssystemprogram). Dette er noe jeg ikke har brukt før, så det ble en del problemer. Jeg endte til slutt opp med å delta på en GIS-workshop ved UIB der jeg lærte det mest grunnleggende. Dermed fikk jeg gjort de målene jeg skulle, etter litt om og men. Området for studien kan ses i figur 1 under.
Figur 1: Området for studien er merket i gult, soner der fremmedarter ble notert er merket i blått og områder som ble flomsikret i 2013-2014 er merket grått.
Når resultatene var ferdig, bar det videre med skriving. Jeg brukte lang tid på å komme i gang med dette. Generelt sett syntes jeg det var vanskelig å få frem informasjonen på en god måte. Dette gjaldt spesielt introduksjonen. Deler av denne ble skrevet, omstrukturert og slettet flere ganger. Det hele endte med at jeg tok en lengre pause fra skrivinga. Da det etter hvert nærmet seg innlevering, bar jeg på ny i gang med skrivinga. Denne gangen gikk det mye lettere, og jeg er nå nesten ferdig.
Ut ifra resultatene kom jeg frem til at flomsikringen fra 2013-2014 hadde hatt en stor effekt på både kantvegetasjonen og det aktive elvearealet. Ved å grave, plastre og danne flomvoller i/langs elva hadde en stor andel av kantvegetasjonen blitt fjernet i de flomsikrede områdene. Resultatene viste også at tilbakeveksten av vegetasjonen gikk sakte. Dermed kan det se ut til at det tar lang tid før kantvegetasjonen vokser tilbake slik den tidligere var. I tillegg har plastring tilsynelatende gjort det vanskelig for kantvegetasjonen å reetablere seg helt nede ved elvebredden. Dette er fordi plastringen er opp til flere meter bred der den danner en nokså glatt overflate av stein med lite substrat å vokse i for vegetasjonen. Dette har resultert i at leveområder, skjul, næringstilførselen og den vandringskorridoren som kantvegetasjonen tilbyr har blitt redusert.
Mye av effekten på det aktive elvearealet kommer som et resultat av de samme flomsikringstiltakene. Det aktive elvearealet virker å ha blitt utvidet som et resultat av fjerning av masser i og langs elva. Til gjengjeld var deler av de fjernede områdene flommarkskog. Dette er et spesielt viktig habitat med typisk stor biologisk tetthet, der en rekke og deriblant rødlistede arter trives. I tillegg vil en elv i naturlig tilstand ha jevnlige flommer. Disse flommene går gjerne over elvebredden, graver nye løp, tilfører elva nye steinmasser, spyler bort finsedimenter og avsetter næringsstoffer langs elvebredden. Dette bidrar til å danne og opprettholde en rekke ulike habitater. Resultatene indikerte at disse effektene kan ha blitt begrenset ved høye plastrede flomvoller, samt vannmagasin som regulerer vassføringen i elva.
Jeg kom hovedsakelig frem til at flomsikringstiltakene har gjort elva mer homogen med mindre kantvegetasjon og da spesielt helt inntil elva. Dette kan og vil antageligvis ha hatt en negativ effekt på økosystemet i området. Et eksempelområde fra før og etter flomsikring fra henholdsvis 2008 og 2015 kan ses i figur 2 og 3 under.
Figur 2: Eksempelområde fra ortofoto i 2008 fra før flomsikringstiltakene som ble gjort i 2013-2014.
Figur 3: Eksempelområdet fra ortofoto i 2015 etter flomsikringstiltakene som ble gjort. Plastring og flomvoll er merket i blått.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg har lært mye om hvordan biologer jobber. Jeg har fått erfaring med ulike metoder, jobbe selvstendig og ikke minst det å skrive en rapport om sitt eget arbeid. I tillegg har jeg fått muligheten til å fordype meg innen et tema jeg selv er interessert i. Dette har til tider vært spennende og lærerikt, men også frustrerende når ting ikke har gått som planlagt. Noe jeg har skjønt at er ganske vanlig dersom en jobber som biolog. Videre angrer jeg litt på at jeg ikke har vært så flink til å spørre veilederen min dersom jeg lurer på noe. Ellers er dette et fag jeg anbefaler dersom en har lyst til å ta et litt annerledes fag med muligheten for å få en smakebit av forskning samt å undersøke et tema en er interessert i. Nå gjenstår bare diskusjon og konklusjon for min del. Så er det takk for meg i BIO299.