BLOGG 4/4: Ferdig med reketoktet for denne gang!


Datoen er 22. januar. Jeg sitter på Høyteknologisenteret og observerer en fullstappet kantine med studenter som prater og ler. Samtalene blandes og danner en jevn summelyd under musikken jeg hører på gjennom headsettet mitt.

I går forlot jeg G.O SARS og reketoktet etter 15 dager. Toktet ble litt kortere enn planlagt på grunn av dårlig vær fra vest. Jeg gikk langs brygga med godt humør etter å ha sagt farvel til Guldborg, Siri, Heidi, Trude, Torfinn, Hege og Inger (forskerne/teknikerne) og ble møtt av min bror og romkamerat som skulle hjelpe meg med å bære all bagasjen hjemover. Dette var nødvendig siden jeg hadde med meg en hel banankasse fylt med filetert fisk og frosne reker.

Reketoktet har vært en suksess, i hvert fall for meg. Toktet i seg selv derimot, ble litt redusert på grunn av begrenset tid og dårlig vær. Likevell fikk vi trålet på over 100 trålstasjoner, så vi fikk samlet en god del data.

Dypvannsrekebestanden trenger nøye overvåkning siden forekomsten av reker i Skagerrak og Nordsjøen er en viktig inntekskilde for mange fiskere. Toktleder Guldborg trenger derfor gode resultater som kan brukes til å gi nye råd. Frustrerte rekefiskere er avhengige av at dagens kvote heves, mens rekebestanden kan være avhengig av det motsatte. Det har derfor vært ekstra spennende og givende å delta på dette toktet, siden dataen som samles inn føles matnyttig. Jeg føler at jeg har bidratt litt til noe relevant og viktig.

Hvordan går det med bestanden på Sørlandet og Skagerrak? Det går middels. Den er på kritisk lavt nivå på Sørlandet og har forsvunnet fra flere trålefelt i Nordsjøen og Skagerrak (les mer om dette her). Det blir spennende å se det samlede resultatene fra toktet. 

Hva har jeg lært? Jeg har lært mye! Det viktigste jeg har lært er at jeg fortsatt har lyst til å jobbe med havet og havets helse. Etter dette kommer alle de praktiske ferdighetene som følger med et intensivt tokt. Jeg har lært å artsbestemme mange arter (de vanligste artene av fisk, bruskfisk og krepsdyr i dypet av Skagerrak og Norskerenna), jeg har lært hvordan man individmåler fisk og reker, stadiumbestemmer fisk og reker, kjønnsbestemmer fisk, reker og bruskfisk, osv. Jeg har også lært hvordan et tokt fungerer, og hvordan det er (eller kan være) å jobbe i havforskningen.

Reker er utrolig flotte skapninger. Den vanlige personen i gata (og torsken) tenker nokk kun på reker som mat, men det er virkelig vakre dyr med en spennende livstrategi.

Alt i alt, har jeg KOST MEG GLØGG IHJÆL.

Takk for denne muligheten Guldborg! Takk for en bra tokt og alt jeg har lært av Heidi, Siri, Trude, Torfinn, Hege og Inger! Takk for at jeg kunne gjøre dette gjennom BIO298.

Jeg anbefaler alle, som av en eller annen grunn leser dette, til å ta faget.

Bilde 1: Kolasj av litt forskjellig

 

 

 

Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *