I løpet av de siste ukene har jeg gjort feltarbeid på Espegren med BIO299, noe som har vært en fantastisk opplevelse. Utrolig lærerikt og ikke minst motiverende å få praktisk erfaring innen biologi. Jeg heter Marius og går tredje året på biologi bachelor, nærmere sagt mitt femte semester. Jeg ønsket å ta forskningspraksis i et prosjekt som inneholdt mye feltarbeid, og så på dagsaktuelle marinbiologiske problemstillinger som et utgangspunkt for valg av prosjekt. Grunnen til at jeg så på problemstillinger innenfor marinbiologi, var hovedsakelig for å se om fagretningen er riktig for meg videre.

Prosjektet mitt heter for øyeblikket «Fisking av reker med reketeiner» (jeg kommer til å bytte navn…) og innebærer at jeg skal ut å fiske etter dypvannsreker (Pandalus Borealis), samt andre rekearter med reketeiner for å teste populasjonen i området. Dette gjøres ved å sammenligne fangst med gamle fangstdata i områdene som undersøkes. Dypvannsrekepopulasjonen går nedover ved Sørlandet, Skagerrak, og har forsvunnet fra flere vestlandsfjorder. Dette danner grunnlag for mistanke om reduksjon i lokale lokasjoner ved Marinbiologisk stasjon (MBS) ved Universitetet i Bergen (UIB). Sjekk ut disse artiklene for mer informasjon; Artikkel en: Nordsjøen, artikkel to: Vestlandsfjordene..

Klarer vi å bevise at dypvannsrekepopulasjonen har gått ned her også? Klarer jeg å diskutere eventuelle årsaker? Finner jeg noe nytt og interessant? Kanskje, kanskje ikke.

Jeg skal som sagt fiske med reketeiner, noe som vi antar fungerer bra fra testprosjekter utført av Havforskningsinstituttet (HI) og andre kilder som melder om suksessfangst. Likevel kan jeg ikke akkurat skryte på meg lang erfaring med reketeinefiske eller noe som ligner. Til tider har jeg følt meg som Forrest Gump og løytnant Dan da de begynte sitt rekeeventyr uten særlig hell. Nå er det dessverre slik at dypvannsrekepopulasjonen forsvinner fra felt etter felt i Nordsjøen, så med dette tempoet vil det nok være flere enn meg og Mr. Gump som vil oppleve lite fangst.

Figur 1: Fra «Forrest Gump,» bildet er tatt fra Google Bilder

Litt om feltdagene:

For å gi dere (lesere) en innføring i hva jeg har gjort, gir jeg en liten oppsummering av feltdagene frem til nå.

Første feltarbeidsdag var det strålende sol, og vi la ut et tau med tre teiner på 250 meters dyp ved Skogsvågen i Raunefjorden med båten «Emiliania.» Resten av dagen lagde jeg flere reketeiner.

figur 2: Bilder fra første feltdag

Andre feltarbeidsdag var det dårlig vær med en vindstyrke på 13 m/s og regn. Likevel dro vi ut med godt mot, jeg og Thomas Sørlie. Vi satte ut ytterligere to tau (6 teiner) i Fanafjorden med hjelp fra gamle trålekart. Vi trakk også opp teinene i Skogsvågen, som ikke hadde en eneste reke, men 16 svarthå i reketeinene, fem sjøkreps og en trollkrabbe i bunnteinen. Svarthå er en mulig predator på reker. Var dette et tegn på at det fantes reker i nærområdet?

Figur 3: Bilder fra andre feltdag

Den tredje feltarbeidsdagen var det ikke noe bedre vær, men heldigvis litt mindre vind. Vi fikk seks reker på dette feltet av artene Dichelopandalus og Atlantopandalus, og jubelen sto i taket. En av rekene hadde også en parasitt, som Prof. Henrik Glenner ble fornøyd med (han har bedt om alle reker med parasitter).

Figur 4: Bilder fra tredje feltdag

På den fjerde feltarbeidsdagen var det en blåmandag! Vi fikk kun trukket opp ett tau (uten reker) før hydraulikken til tauvinsjen sprang slik at hydraulikkoljen sprutet utover hele båten og oss som sto i den. Resultatet ble en kjapp tur hjem for reparasjon av båten.

Figur 5: Tegning av hydraulikkdramatikk fra fjerde feltdag

På den femte feltarbeidsdagen fikk vi….. MANGE reker! Halleluja! Etter å ha prøvd å la alle reketeinene stå på bunnen (hadde opprinnelig prøvd med teinene i vannsøylen, en på 20 m, en på 40 m og en på 60 m over bunnen) fikk vi endelig litt reker. Rekene var av arten Atlantopandalus porpinqvus, og ble fanget ved Skogsvågen i Raunefjorden, på ca 250 m dyp. I Lysefjorden fikk vi også to store brosmer.

Figur 6: Bilder fra femte feltdag

De neste to feltarbeidsdagene gjorde min veileder Thorolf og kaptein Thomas for meg. På de seks trekkene ved øygarden og Fanafjorden ble det fanget en del reker. Dette, med samme teknikk som jeg og Thomas hadde prøvd oss fram til. Årsaken til at vi først prøvde med hengende reketeiner i vannsøylen er at dypvannsreken bedriver døgnvandring. Vi har kun fanget rekeartene Dichelopandalus bonnieri og Atlantopandalus propinqvus. Det er lite kilder på atferden til disse artene, men det kan virke som at disse artene ikke bedriver lik døgnvandring som dypvannsreken, i og med at vi kun fikk fanget de to nevnte artene med bunnstående teiner. Det kan også hende at de to fangede artene bedriver døgnvandring, men kun for å unngå predatorer mens de gjør næringssøk langs bunnen. Det kan jo også hende at det er helt tilfeldig selvfølgelig 🙂

Det som er helt sikkert, er at vi ikke har fått en eneste dypvannsreke. Hvorfor det virker som de forsvinner fra flere fjorder er veldig interesant å sette seg inn i.

Hva jeg har lært til nå:

Som sagt har læringsutbytte fra BIO299 fram til nå vært stort. I tillegg til alt som har blitt forklart ovenfor, har jeg hatt flere timer med Prof. Henrik Glenner på labben for å lære å artsbestemme de fem vanligste rekeartene, samt gjenkjenne parasitter. Jeg har hatt møter med Prof. Thorolf Magnesen for å diskutere prosjektoppgaven og lest meg opp i forskningsartikler om P. borealis bestandsreduksjon. Jeg har lært hvordan man bruker vinsj, hvordan man fisker med reketeiner, hvordan man skriver ned feltdata, hvordan man samarbeider godt på en fiskebåt, og generelt hvordan feltforskning innen marinbiologi kan være. Jeg har enda mye å lære, og BIO299 sitt oppsett fungerer godt som læremester!