Goddag kjære leser og velkommen tilbake til blogginnlegg nr 3 av 4. No har eg gjennomført 50 arbeidstimar til hos Havforskningsinstituttet og har 100 arbeidstimar totalt og det nærmer seg slutten av praksis perioden.
Etter 50 timar med svampe titting og annotering var det vidare på taxaen echinoderms eller pigghuder. Pigghuder kommer og i store variasjoner av både farger og former, eksempler som sjøstjerner, kråkeboller, sjøpølser og masse annet. Men for å være klassifisert som ein pigghud må du ha nokre felles trekk som for eksempel ein femdelte symetri. Annoteringa av pigghudane var i min meining den lettaste gruppen å annotera, da det var lett å skille dei i fra andre dyr og relativt lett å skilla dei forskjellige artene frå kvarandre.
Bilde 1-3: Tre bilder som viser den store diversiteten til pigghuder. Sjøstjerne (Pontaster tenuispinus), Sjøpølse (Parastichopus tremulus), Kråkebolle (Cidaris cidaris).
Eine dagen fekk me væra besøka laben, der fekk me ein introduksjon i korleis dei fysisk artsbestemme dei forskjellige artene. Nokre arter kan artsbestemmas frå bilder men nokren er litt meir vriene og må enten studeras i mikroskop eller åpnas opp for å kunne artsbestemma dei. På laben hadde dei eit mangfold av forskjellige arts eksemplarer som var lagret på ethanol for preservering. Det forskjellig utstyret som me blei introdusert til, kom i form av mikroskop og kamera utstyr. Masse av det som blei sitt i mikroskopet blei ofte tatt bildet av og lagret i album så det kunne brukes til samenlikning i seinare artsbestemmelser.
Bilde 4 – 5: Viser det forskjellige mikroskop og kamera utstyret som blei brukt på laben, og korleis dei forskjellige bildene blir arkivert i plansjer.
Me vart og kalla inn til ein arbeidsevaluering, der me gjekk igjennom arbeidet som var gjort til nå og korleis me syntes at praksisen hadde gått så langt. Me fekk og sjå at arbidet me hadde gjort var allerede blitt brukt videre i maskinlærings prosessen, og at modelen ofte kunne navngi arter med god sikkerhet.
Teamet på mareano gjekk litt dypere i arbeidet dei gjorde og det vekket meir interesse i meg da dei snakket litt om næringsnett på havbunnen. Me fekk sjå eit par modeller av næringsnett som visste mange arter og korleis dei alle intragererte med kvarandre enten direkte eller indirekte. Dette kan forklarer kor viktig ein art kan være for øvlevelsen av ein annen, og om du fjerner det du trur er ein ubetydelig svamp art så kan det faktisk har indirekte effekt på oss mennesker.
Det har vært 100 interresante arbeidtimar til no der eg har både lært masse nytt og forsterka min interesse innen det marinet. Da er det berre 50 arbeidstimar igjen, og eg gleder meg til å sjå kva dei byr på, så snakkast me i neste og siste blogginnlegg.