Som mange andre biologistudenter hadde jeg en gang ambisjoner om å bli en mester i felt-arbeid utendørs: Stegvis dypere inn i jungelen med machete i den ene hånden og lupe i den andre, for å oppdage nye arter og undersøke dem. Men det skulle være en annen jungel jeg endte i. Med tastaturet under fingrene, nye briller med blålysfilter og et lite snev av betennelse i håndleddet: Akk, jeg har blitt biologi-studentens ekvivalent av en innekatt.
Jeg heter Hanif Kawousi og går idag 4.året av lektorprogrammet med biologi som hovedfag. Jeg tar BIO299 over et helt år, altså to semestre. Så i skrivende stund har jeg ikke kommet veldig langt med prosjektet, men nok til å kunne gjøre meg betraktninger som jeg mener er verdt å dele.
Prosjektet
En studie fra 2022 viste at når en gruppe sangfugler ble utsatt for repeterende rovdyrlyder over tid, halverte populasjonen seg i løpet av fem generasjoner. Det foreslås at nye handlingsmønster som er preget av frykt, styrer populasjonens utvikling. Hadde det ikke vært for frykt-impulsene som styrer organismen, så hadde populasjonen holdt seg stabil (se figur 2)(Allen, Clinchy, and Zanette 2022).
Min jobb blir å forklare denne forskjellen gjennom å lage teoretiske modeller. Disse modellene lages gjennom koding. Det er også her jeg mener programmering og modellering er biologi på sitt beste. Teoretiske modeller hjelper oss med å forklare naturen fordi de er basert på data hentet fra naturen, og kan bistå med å predikere og eller forklare mønstre vi ser. I mitt tilfelle skal jeg se på hvordan fuglemors nivå av modighet påvirker fugleungenes fitness. For dere som ikke vet: fitness er et relativt begrep som beskriver en organismes evne til å vokse og reprodusere seg i dets miljø.
Jeg er veldig spent på å se hvilke resultat jeg jeg klarer å produsere fremover, og ser frem til å oppdatere bloggen.
Kilder: Allen, Marek C., Michael Clinchy, and Liana Y. Zanette. 2022. “Fear of Predators in Free-Living Wildlife Reduces Population Growth over Generations.” Proceedings of the National Academy of Sciences 119 (7): e2112404119. https://doi.org/10.1073/pnas.2112404119.
Pingback: Når livets avgjørelser forklares gjennom koding (2/2) – Biologipraksis UiB