La meg se nærmere på det.


 

100 timer med praksis er bak meg, og tiden har gått veldig raskt. Vi gikk fra å jobbe med «Vann-nett.no» og «Vannmiljø.no» til «Artsobservasjon.no». Der fyller vi inn data fra fugleobservasjoner. Det vil si hvor mange individer, i hvilken alder, befinner seg på en bestemt lokasjon. Jeg ble veldig godt kjent med Vestlandet mens jeg jobbet med dette, fordi vi måtte jobbe med kart for å finne de ulike lokasjonene. I tillegg lærte jeg om mange av de vanligste fugleartene langs kysten.

Vi fikk også å være med på fugleobservasjon på Herdla, som er Hordalands rikeste fuglelokalitet. Hele 240 ulike fuglearter er registrert der. Vi har observert mange forskjellige fugler, fra vipe, grågås, gravand, storspove til svale. Fagdirektøren og ornitologen som var med oss fortalte om stedet og fuglene. Vi tok med oss to gode kikkerter og gjennom disse så alt helt annerledes ut.

En ung vipe

Det er en helt annen opplevelse når du har mer kunnskap om de fuglene du ser på. Det er dessverre mange ting vi går glipp av i hverdagen; å se en levende fugleart så nært minte meg om hvordan naturen kan bli fascinerende med sine detaljer og adaptasjoner. Hver fugl er tilpasset sitt miljø takket være evolusjon, noe vi har lært om på biologistudiet. Noen av disse fuglene har for eksempel lange bein og nebb fordi de spiser på kanten av fjæra, der det er ganske dypt og vått. Det å være ute i felten gjorde meg faktisk litt mer nysgjerrig på forskjellige fuglearter, og siden de alle er så unike jeg fikk enda mer lyst til å ta vare på dem. Fugleobservasjonsturen minte meg litt om BIO102 faget vi hadde, der vi også identifiserte et gitt sett med arter i Vest-Norge.

I mai fikk vi også være med på flere ulike møter om tilsyn av kunstgressbaner med forskjellige kommuner. Mange fotballbaner inneholder gummigranulat som er den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge, ifølge Miljødirektoratet. For et år siden kom det nye regler som skal hindre at gummigranulat sprer seg videre (mer informasjon om det i lenke nede). Statsforvalteren holder tilsyn og sjekker om eierne forholder seg til det nye regelverket. Det var interessant å se alt dette fra bak kulissene. Nye regelverk i seg selv er ikke nok, det må også være noen som passer på at de faktisk blir oppretthold.

På den ene siden var jeg forberedt på å tilegne meg ny teknisk kunnskap gjennom praksisen. På den andre siden tenkte jeg ikke så mye på hvordan den kom til å utfordre meg som person. Blant annet lærte jeg å jobbe mer selvstendig og å stole mer på meg selv. Det er ikke alltid noen der til å overvåke meg, men det er greit fordi av og til må man bare ta en avgjørelse som man er ikke 100% sikker på selv.

I neste innlegg tenkte jeg å oppsummere generelt mine tanker rundt praksisen.

Takk for nå!

 

PS Mer informasjon om kunstgressbaner her: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/avfall/avfallstyper/gummigranulat-fra-kunstgressbaner/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.