Oi, nå skjer det! 1


Juni og sommer i Bergen. Solen skinner, og du er på vei til Nygårdsparken for en etterlengtet lunsjpause i parken med gode venner. Hva kan ødelegge en så fin dag? Skrikende, nærgående måker. Fiskemåker, sildemåker, gråmåker. Måker som er ute etter mat. Et mareritt for noen, en mulighet eller opplevelse for andre.

Mitt prosjekt

Jeg heter Frida og går 3. året lektor med fagene biologi og kjemi. I BIO299 har jeg vært så heldig å få samarbeide med NINA (Norsk Institutt for Naturforskning). UiB og

Bilde av Lyngøy midt i feltarbeid (Foto: Frida Hinna)

NINA har siden 2009 vært årlig ute på Lyngøy i Tysnes kommune i mai og registrert gråmåkebestanden. Lyngøy ble i 1987 opprettet som naturreservat for sjøfugler, og gråmåke er den dominerende arten. Antall gråmåker varierer mellom 320 og 380 hekkende par.

 

Bilde av gråmåke (Foto: Arild Breistøl) 

 

I 2021 ble gråmåken rødlistekategorisert til sårbar da den er i kraftig nedgang. Vi vet at overflatetemperaturen på jorden stiger og det er områdene på den nordlige halvkule som merker mest til temperaturendringene. Stadig flere plante- og dyrearter utryddes på grunn av endringer i livsbetingelser for artene som følge av klimaendringer, avskoging og tap av habitat, som hovedsakelig er menneskeskapte. Hos sjøfugl er endring i hekketidspunkt en av de vanligste responsene på varmere klima. Ved å se på gråmåken håper vi å kunne si noe om den generelle tilstanden til flere ulike arter sjøfugl. I Norge finnes gråmåken langs kysten og lokalt i innlandet. Gråmåken er utbredt på Vestlandet og dermed lett tilgjengelig for observasjoner. Den legger normalt 2-3 egg som hannen og hunnen bytter på å ruge.

På bakgrunn av en synkende bestand og klimaendringer, ønsker vi å se om det er en endring i leggedato hos gråmåke. Vi vil, basert på innsamlet data fra Lyngøy gjennom flere år, lage en formel for å beregne leggedato hos gråmåke. Dette kan vi gjøre fordi vi vet at vekten på egget synker fra leggedato til klekkedato. Denne formelen er basert på lengden, bredden og vekten til eggene.

 

Ut i felt

Før vi dro til Lyngøy hadde andre vært ute og tatt dronebilder av øyen noen dager i forveiene. Dette ble gjort slik at vi skulle slippe å finne og markere alle reirene på øyen, men at vi istedenfor kunne konsentrere oss om å finne 25 tilfeldig valgte reir til innsamling av data. På Lyngøy ble vi møtt av hundrevis av måker. Det var mye bevegelse og lyd da vi kom opp på øyen, men ingen av måkene nærmet seg oss. Vi var på jakt etter gråmåkeegg. Etter mange års erfaring kunne feltveilederen fortelle hvordan en kan skille mellom egg fra sildemåke, gråmåke og svartbak. Svartbak er den største måken og legger de største eggene. I tillegg er de «kongen på haugen» og bygger som regel reir på toppen av små høyder med god utsikt. Sildemåken legger de minste eggene og skjuler reirene sine mer i høyt gress og busker sammenlignet med gråmåken. I tillegg lager sildemåken rundere og dypere reir enn gråmåken. Vi beveget oss sakte gjennom kolonien på leting etter reir. Reirene vi fant fikk en GPS-posisjon og antall egg i reiret ble notert. På 25 tilfeldige reir tok vi i tillegg og veide og målte eggene, både lengde og bredde som vi noterte ned. Tomme reir fikk også GPS-posisjon.

Bilde av måling av gråmåkeegg med digitalt skyvelær og veiing. Mål av lengde til venstre, mål av bredde i midten og vekt til høyre (Foto: Frida Hinna)

Eggene føltes tyngre og kraftigere enn hønseegg og skallet tykkere, jeg var aldri redd for å knuse eggene da jeg holdt de. Mange av eggene var svært varme. Dette kan skyldes at det var en varm og solfylt dag, så eggene lå midt i solsteiken. Fugler har også høyere kroppstemperatur enn mennesker og siden eggene ble målt under ruging kan de oppleves varme.

Bilde av gråmåkeegg med klekkehull  (venstre) og klekkebrist (høyre).Vi kunne høre ungene skrike og se de bevege seg inni egget (Foto: Frida Hinna)

I det ene reiret fant vi til og med gråmåkeegg med klekkehull og klekkebrist. Klekkebrist er når egget har tydelig sprekker som følge av at det egget snart klekkes, men ungen har ikke klart å lage hull i egget. Klekkehull er når egget har begynt å klekke og ungen har laget hull i egget. I eggene med klekkehull kunne vi se bevegelse inni egget i tillegg til at vi hørte ungene skrike. Utrolig kul opplevelse!

Bilde av gråmåkereir med tre egg (Foto: Arild Breistøl)

 

Etter BIO299 sitter jeg igjen med en god opplevelse! Jeg har hatt fantastiske veiledere, jeg har fått gjort og opplevd nye ting jeg har trivdes med og jeg har funnet noe som interesserer meg. I tillegg har jeg funnet ut hva jeg vil skrive master om!

Tusen takk til Anna Nilsson og Arild Breistøl for god hjelp og veiledning og ikke minst en god opplevelse dette semesteret!


Leave a comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

One thought on “Oi, nå skjer det!

  • Ørjan Hinna

    Kjempespennende å lese. For noen opplevelser du må ha hatt. Kan vi få høre opptaket av måkeungene når de skriker? Lykke til med masteren!

    NB! Inviter meg gjerne med på en slik tur en annen gang.