Yrkespraksisen hos Statsforvalteren er i full gang. Statsforvalteren har sitt kontor på Statens hus, midt i Bergen i Kaigaten 9. I februar hadde vi det første møtet, hvor vi fikk hilse på alle som jobber der. Veilederen vår ga oss en kort introduksjon til hva det innebærer å jobbe der. Vi fikk også vårt eget adgangskort, og en bok om forurensingsloven som en rådgiver sa er som en Bibel for dem. Jeg følte meg velkommen, mitt førsteinntrykk var at det et fint sted å jobbe, selv om det var mye å ta innover seg. Jeg og Allesandra fikk våre egne bærbare PC-er og kontor med fin utsikt.
Min første oppgave var å jobbe med «Vannmilijø.no» og «Vann-Nett.no». Jobben vår gikk ut på å klassifisere forskjellige vannforekomster ved brukt av kartet. Det betyr å unnta enkelte vannlokaliteter fra klassifisering dvs. som ligger nært et punktslipp eller som utgjør nærstasjoner til et akvakulturanlegg. Denne informasjonen overfører vi etterpå til vann-nett slik at det holder seg oppdatert.
Jeg har aldri jobbet med dette før, derfor var det mye å lære. Jeg var litt usikker i begynnelsen, men jeg klarte å tilpasse meg de nye utfordringene, og etter hvert følte jeg meg tryggere.
I april fikk jeg muligheten til å bli med en rådgiver på jobbtur til Vinnesleiro naturreservat, som er adoptert av en liten skole i nærheten. Med veiledning fra Statsforvalteren tar skolen vare på reservatet, de organiserer blant annet plukking av fremmed granskudd, et ugress som kan være skadelig mot andre arter.
Her kunne barna være små biologer og lære seg å se forskjell på forskjellige arter, for eksempel furu og gran. Jeg må innrømme at det var god repetisjon for meg selv også. Det var perfekt vær, og etter intens plukking spiste vi lunsj ute. Jeg fant også min plass midt skogen(!).
Bilder fra turen:
Selv om det kan være litt skremmende å begynne på nye ting, er det også viktig med nye erfaringer som gjør oss mer selvsikre. Jeg har ikke bare tilegnet meg ny teknisk kunnskap, jeg har også lært noe om meg selv. Mer om dette i neste innlegg.
Ciao!