Denne muselorten gir deg kredittkortgjeld.


I løpet av disse blogginnleggene beskriver en tordivel fra innlandet sin reise, opplevelser, inntrykk og erfaringer fra praksis hos forskningsinstituttet NIBIO. Om du har fulgt meg så langt vet du nå forhåpentligvis at en Tege ikke er et abonnement hos Telenor, og at nattfly ikke alltid dreier seg om SAS, men i denne sammenhengen en familie innenfor nattaktive sommerfugler.

Nattflylarve.

Jeg har snart tilbragt tre gode arbeidsuker hos NIBIO, i Lofthus, Hardanger. Mine siste erfaringer kan ha en sterk relasjon til den nye terrassen din. Eller det nye hytta du planla å bygge som viste seg å bli så dyrt at banken setter kaffen i halsen hver gang du ringer.

Vi skal til Canada. Her har ei bille sett sitt snitt til å komme i medias søkelys og få folk til å rive seg i håret. Denne billa, rettere sagt, barkbille har sitt tilholdssted i trær. Trær som blir benyttet til produksjon av materialer, sånne som du og jeg kjøper på trevarelasten. Siden enorme områder med skog har blitt angrepet av barkbille, gir dette mindre brukbare trær til produksjon av material, og etterspørselen stiger deretter. Vi er snille i Norge, men også glad i å tjene penger. Dermed eksporterer vi store mengder som gjør at etterspørselen stiger også her i Norge.

Men hva har furugulv og panel med NIBIO og min praksis her å gjøre? Jo, nemlig. Barkbille. En liten kar som jeg skulle få stiftet nærmere bekjentskap med. Det er ikke bare i Canada det finnes barkbiller. De finnes også her i Norge, og en av postadressene er her i Hardanger.

Barkbillene er kanskje små, men som vi har hørt kan den gjøre stor skade. De tiltrekkes av syke trær som har blitt utsatt for stress. I denne forbindelsen dreier det seg ikke om stress fra jobb, skole, eksamen, dårlig søvn og bekymringer. Stress i denne sammenhengen kan være endring i klima, eller angrep av andre insekter som hindrer treet i å opprettholde normale funksjoner som opptak av næring, vanntransport og vekst. Barkbilla borrer seg inn treet og lager ganger under barken ved å gnage seg innover. Gangene fungerer som barselavdelinger der den legger egg.

Om du ønsker å lese mer om saken har NIBO skrevet en artikkel om dette:

https://www.nibio.no/nyheter/klimaendringer-baner-vei-for-barkbillene-i-europa

For å finne ut om barkbilla hadde slått leir og var i ferd med å sage løs på gamle epletrær, måtte limfeller sankes inn fra forskjellige lokaliteter. Limfeller har som navnet tilsier et voldsomt klister av lim som gjør at det meste som kommer i kontakt med den setter seg fast. Under fella henger det en flaske fylt med etanol for å tiltrekke seg barkbiller.

Denne gangen reiste jeg ut med Andrea som jobber med insekter og soppsykdommer hos NIBIO. Vi har jobbet tett sammen på lab under hele oppholdet, der hun alltid har bistått om jeg har ett eller tre spørsmål på lur. Nå pakket vi bilen med hansker, etanol, plastfolie og merkelapper. Ferden gikk til fruktfelt i Lofthus før vi tok ferja over til Utne. Her tok vi en rundtur og besøkte blant annet Lothe og Aga. De klissete limfellene ble pakket nøysommelig inn i plast og tatt med tilbake til laboratoriet der de fikk plass i fryseren.

Tilbake på laben skulle nå lære meg å identifisere barkbillene og Bjørn Arild var på plass for å bistå. Med det blotte øyet kan insektene på limfellene se ut som alminnelige svarte prikker på en rød bakgrunn. Men under lupen var det noe ganske annet. En tilsynelatende kjedelig svart prikk forvandler seg til et spekter av strukturer, mønstre, former og farger. Denne flua var trolig på vei til Melodi Grand Prix finalen. Glitter og glam.

Men nå var det barkbillene jeg skulle finne. Jeg kan melde om at de ikke er like fjonge som kameraten på bilde over, men minner mer om en muselort.


I starten var det som alt annet ikke like lett å skille barkbille fra andre biller, men etter litt trening med god hjelp fikk jeg dreisen på det. Nå gikk jeg i gang med å telle antall biller pr felle. Dersom antallet barkbiller er 20 stk pr felle er det ingen grunn til uro. Over derimot er, ikkje bra.

Etter å ha telt en hel del feller, så jeg at antall barkbiller var svimlende høyt. På en fella telte jeg langt over 100 stk. Dette tyder på at levevilkårene på barkbillen sin side har vært svært gode dette året og at familieforøkelse har stått på agendaen.

Jeg telte ferdig alle fellene og registrerte de på dataen. Flere feller viste tall høyt over den gitte terskelen på 20 stk. En grunn til å fortsette overvåkingen og være obs i tiden fremover.

Mine analyser fikk forøvrig plass i Fruktmelding nr 14, som sendes ut til fruktbønder for varsle om potensielt angrep av barkbiller.

I tillegg til å telle limfeller har jeg vært så heldig å bistått med andre prosjekter som de har gående. Alt i fra forsøk med nye alternative miljøvennlige sprøytemidler som inneholder voks, til telling av nymfene til pæresugere og deres utvikling i nymfestadiet. Arbeidsdagene har vært svært varierte med lab og felt om hverandre. Midt i blinken om du spør meg.

I mitt neste og siste blogginnlegg vil jeg beskrive mine erfaringer og tanker fra praksisperioden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *